Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Endelig mamma!

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Endelig mamma!

    Januar 2011: Kjæresten min spør om jeg har tatt pillen min en kveld han kommer å legge seg. Videre sier han at jeg kan slutte med de. Inneforstått; vi skal prøve å lage barn!

    Aldri har vi vel hatt mer sex enn første halvdelen av 2011! Tenkte at dette kan ta litt tid, og antok at det i alle fall kom til å bli sommer før vi skulle lykkes. Noen skuffelser ble det jo, noen tårer når tanta dukket opp. Håpet jo likevel, selv om vi ikke stresset. Tok til og med en slags prøvepause for å unngå termin på julaften. Les: hoppet av i svingen rundt eggløsning. Det var jo ikke noe krise da, OM vi skulle bli gravide den måneden.

    Sommeren kom og gikk, kjæresten fikk seg jobb og vi flyttet fra alle kjente og kjære. Fortsatt ingen positiv test. Fant ut at jeg ville sjekke at jeg faktisk hadde eggløsning, og prøvde både temping og LH-sticks. Tempingen var faktisk minst stressende, og jeg fikk bekreftet EL, lærte å kjenne kroppen min enda bedre. Ingen kjenner vel kroppen sin så godt som de som har prøvd å bli gravide noen måneder?
    Jula kom og gikk (uten at vi kunne overlevere gode nyheter til familien da vi var hjemme på julebesøk).

    2012: Da jeg fikk mensen tidlig i januar måtte jeg innse at vi var ufrivillig barnløse. Det var helt uvirkelig. Og veldig vondt. Jeg ventet noen måneder til før jeg tok det opp med legen vår. Å fortelle en fremmed mann at vi prøvde å få barn, og at vi hadde prøvd over et år uten å lykkes, var veldig vanskelig. Men jeg orket ikke å prøve en masse i tilfelle noe faktisk var galt. Bedre å vite. Legen mente vi ikke hadde prøvd lenge nok, men ble sendt til gynekologen for noe annet, så det ble tatt med i henvisninga.

    Hos gynekologen (mai?) kunne han ikke finne noe galt med meg. Det ble sendt henvisning til IVF og snart fikk min kjære innkalling for å avlevere sædprøve. Han reiste til Tromsø og leverte prøven sin i begynnelsen av juli. Typisk nok tok de ferie, så vi måtte vente veldig lenge på svar. Svaret var nedslående. Få svømmere, og de fleste var dårlige. Det kom innkalling til levering av ny prøve, og samtale med IVF-enheten.

    Vi dro på samtale, og fikk resultat på sædprøven samme dag. Litt bedre enn sist, men ikke mye. De anbefalte ICSI. Sjansene våre for å få det til selv eksisterte, men vi kunne risikere at det tok årevis. Eller at det aldri skjedde.

    Noen blodprøver senere gikk vi å ventet på brev. Brev om at vi var godkjent og kunne starte forsøk. I forhold til behandlingstid ventet jeg brevet før jul. Jula kom, ingen brev.

    2013: En måned ut i året fikk vi endelig brev fra IVF. Om at de hadde køddet med en blodprøve, så jeg måtte ta den på nytt. Et hardt slag i magen. Enda mer venting. Blodprøven ble tatt og etter en måneds tid fikk vi endelig det brevet vi hadde ventet på. Godkjent, ring ved menstruasjon. Jeg hadde en oppriktig frykt for å ikke bli godkjent for IVF. At noen et eller annet sted i systemet hadde sett på oss som uskikket til å bli foreldre.

    Jeg gikk å trippet og fikk mensen, og med hjertet i halsen ringte jeg klinikken. Og fikk beskjed om at vi måtte vente en måned til. Det var flere årsaker til det. Det kræsjet med påsken, jeg måtte ha opplæring på å sette sprøyter og jeg måtte ha medisiner. Det ble satt opp time til opplæring dagen etter påsken.

    To dager etter opplæring av sprøyte(mis)bruk fikk jeg mensen, og dagen etter satte jeg min første sprøyte. Jeg svimte nesten av etterpå, for jeg hadde holdt pusten. Hehe. Men det gikk bra. Det ble to kontroller før uttak. 13 egg. 7 ble befruktet. 4 var fine til innsett. Men det ble ikke innsett. Jeg var blitt overstimulert. Jeg så gravid ut, tre måneder på vei. 3 kilo vann i magen. Potensielt farlig å bli gravid. Alle eggene ble frosset ned og jeg dro gråtene hjem. Hjertet mitt blødde. Jeg dro fra babyen(e) min.

    Jeg husker ikke riktig når det skjedde, men på en av flyturene mine (tror det var når jeg skulle ha første fryseforsøk) var det akkurat som om jeg fikk et kyss på kinnet. "Hei, mamma! Jeg er her og venter på at du skal bli gravid." En søt liten sjel som forsikret meg om at jeg skulle bli mamma en dag. Det var litt absurd, men jeg klynget meg til den følelsen.

    Etter en syklus pause, dro jeg å fikk satt inn et egg. Et egg gikk til grunne ved tining. Jeg var et vrak på medisinene de hadde satt meg på. Ble skikkelig deprimert, faktisk så langt nede at jeg ikke ønsket å bli gravid. Tanken på å bruke medisinene helt til jeg var 12 uker på vei var grusom. Da jeg passerte to uker etter innsett ringte jeg klinikken å ba om å få framskynnet blodprøven. Hjemmetestene var negativ, jeg visste at det ikke hadde gått.

    Jeg tok to måneders pause. Var psykisk utslitt. Tenkte at jeg trengte tid på å komme meg. Etter en måned angret jeg, men da fikk jeg ikke startet opp nytt fryseforsøk pga sommerferie. Så ble tvungen til å vente.

    Fikk en annen type medisin og følte at det gikk veien. Mye bedre psykisk. Så dro jeg på sjekk for å se hvordan medisinene funket. Og de funket tilsynelatende dårlig. Forsøket ble avbrutt. Etterfulgt av masse venting. Først tok det lang tid før jeg fikk mensen etter medisinslutt. Så fikk jeg en lang syklus etterpå. Men denne gangen ble jeg bevepnet med LH-sticks. Vi skulle prøve naturlig syklus. Det ble endel sjekker før jeg startet å teste etter EL, men testen ble omsider positiv og jeg fikk tid til innsett.

    Jeg hadde ikke helt troa, var faktisk helt sikker på at vi måtte starte nytt forsøk over nyttår. Ett egg ble satt inn, enda ett gikk til grunne ved tining. Jeg hadde bedt om å få satt inn begge, bare for å øke sjansen. Da jeg dro hjem fra Tromsø var likevel noe annerledes. Jeg følte ikke at jeg hadde forlatt den søte lille sjelen som hadde kysset meg på kinnet. Den var med. Ikke under noen omstendigheter turte jeg å tro på denne merkelige følelsen!

    Jeg dro til legen og ble 50% sykemeldt pga av betent albu. Fikk ikke medisin pga jeg kunne være gravid. 6 dager etter innsett (10dpo) våknet jeg etter en god natts søvn, men var ufattelig trøtt hele dagen. Og utpå kvelden kjente jeg noen merkelig stikninger i magen. Aldri kjent noe liknende verken før eller etter. Dagen etter var jeg like trøtt, men siden vi skulle kjøre hjem til familien hadde jeg pakket ned alt av tester. Glemte å teste, rett og slett. Veldig uvanlig for en testoman som meg! Så først 8 dager etter innsett fikk jeg tatt en test. Da hadde jeg stått opp to netter på rad fordi jeg måtte på do. Det tok ikke lang tid før den magiske ekstra streken ble synlig!

    Tårene rant og jeg kunne ikke komme meg fort nok inn til kjæresten min for å fortelle. Stakkars, han skjønte jo ingenting så trøtt som han var.

    Graviditeten ble bekreftet av blodprøve en uke senere. Vi fikk fortalt alle nyheten i jula. Svigermor gråt av glede og lettelse over at vi hadde fått det til. Vi fikk tidlig UL og for første gang fikk jeg se at livmoren min ikke var tom!

    23. august kom snuppa vår til verden. Helt klart den lille sjelen som kyssa meg på kinnet og forsikra meg om at alt kom til å bli bra. Verdens nydeligste sjel. Trengte ikke spørre på UL for å vite at det var ei jente. Var brennsikker. Vi lot være å spørre. Det var fortsatt spennende å ikke vite. Vente til hun kom ut for å se.

    Drømmer går i oppfyllelse. Nå er jeg spent på om det stemmer at det skal komme to til... Kanskje tvillinger? En gutt og en jente? De venter i alle fall på mammaen sin. Tror jeg.
    2014
    Vi prøver på nr2...

  • #2
    Sv: Endelig mamma!

    Nydelig solskinnshistorie Nymfen!

    Håper dåkke koser dåkke masse!
    Svangerskapsdagbok

    Comment


    • #3
      Sv: Endelig mamma!

      Flott solskinnshistorie!
      Rocketrollet.2009.
      Bøllefrøet. 2011.
      Lille musen 2013.

      Comment


      • #4
        Re: Endelig mamma!

        Takk takk! Mye kos og slit!
        2014
        Vi prøver på nr2...

        Comment


        • #5
          Sv: Endelig mamma!

          Herlig historie
          Verdens beste julepresang født 26/12/15

          Comment


          • #6
            Sv: Endelig mamma!

            Fantastisk solskinnshistorie. Gratulerer så uendelig masse med prinsessen din! Når man endelig har sitt etterlengtet barn i armene er all ventetiden verdt det.
            2004 2010 2015

            Comment

            Working...
            X