Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Så var det denne sovinga igjen da

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • ScandinavianMom
    replied
    Re: Så var det denne sovinga igjen da

    Alt jeg kan si av egen erfaring er at barna går gjennom ulike "faser" og at disse kan dykke opp nokså plutselig noen ganger. Ene dagen er alt fryd og gammen, mens neste da funker ingenting...Min anbefaling med et så litet barn er å samsove, det er nok en grunn til den skrikinga og mest sannsynlig trenger han nærhet og trygghet bare, jo eldre barna blir jo mer "varse" blir de om omverden...plutselig "skjønner" de at det er skummelt i mørkeret feks el de kan få mareritt. Ellers synes jeg barn kan få lov til å skrike litt i senga si, men ikke i fortvilelse...Her hører vi forskjellen på "trøttskrik" og "redd-jeg-vil-opp" skrik...trøttskrik roer seg etter noen minutter og de sovner inn igjen. Lykke til fremover med å finne frem til løsninger som passer dere og ungen...ingen er lik <3

    Leave a comment:


  • krøllekrøll
    started a topic Så var det denne sovinga igjen da

    Så var det denne sovinga igjen da

    Gutten vår på 12 mnd har siden 4 mndsalderen vært en drøm å legge om kveldene, det har bare vært å legge ham i senga si og der har han sovnet på egen hånd uten skriking eller andre problemer...frem til nå. De siste ti dagene har leggingen vært et mareritt. Det er hylskriking helt fra vi begynner med kveldsstellet. Den eneste plassen han sovner med en gang er i armene mine i stolen inne på rommet hans, men våkner med en gang jeg legger ham over i sengen også er det på igjen med skriking. Vi følger hele kveldsrutinen som vanlig og tar ham aldri med ut av soverommet igjen etter at vi har kommet inn dit. Det blir til slutt til at vi bare må la ham være i sengen sin selv om han gråter, mens en av oss sitter inne hos ham til han sovner, noe som gjerne tar 2 - 3 timer. Han blir veldig opptatt av at vi er i rommet og vil jo gjerne opp til oss, men han blir helt fortvilet hvis vi går ut av rommet og det er ikke aktuelt å ta noen skrikekur. Til slutt sovner han omsider, men problemene er ikke over ennå. Han våkner igjen litt etter midnatt og begynner igjen å gråte, kan holde det gående i mange timer. Det har derfor blitt til at vi har tatt han med i sengen vår, for at vi alle skal få noen timer søvn. Selv om jeg sover forferdelig dårlig med den lille krabaten oppå meg med veldig mye armer og bein Så situasjonen er jo ikke akkurat optimal.

    Han har også begynt å bli veldig vanskelig med både påkledning, bleieskift og mating. Det er generelt veldig mye "kamp" om det meste for tiden. Så vi tenker jo at han har kommet i fase med å teste grenser.
    Er det noen som har hatt det på samme måte og som forhåpentligvis kan fortelle meg at dette ikke varer så veldig lenge? Evt komme med noen råd og tips?
Working...
X