Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

HJELP! Sint 7 åring

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • HJELP! Sint 7 åring

    HJELP! Sint 7 åring

    I går, 23:37
    Nå sitter jeg her så utrolig lei meg og bekymret og trenger sårt ett eller annet råd ..

    I juni i i år ble jeg og barnefar enig om å avslutte forholdet vårt etter flere års kamp som blant annet endte med at jeg sov på en madrass på et annet rom siste månedene før bruddet. Bortsett fra dette (at jeg sov på eget rom) har ikke den tøffe tiden vært tydelig for våre 2 tvillinggutter på 7 år. Selvfølgelig har de sikkert lagt merke til dårlig stemning mellom oss nå og da men vi har ikke vært slike som krangler høylytt eller har heftige diskusjoner foran barna. Vi har hele veien prøvd å gjøre det beste for barna.
    Nå har jeg flyttet for meg selv i en liten leilighet, mens han fortsatt bor i huset -og vi har barna annenhver uke. Jeg og barnefar er fortsatt gode venner og samarbeider veldig godt sammen. Vi prøver også å tilbringe tid sammen i helgene for å gjøre overgangen lettere for barna.
    Men det er ikke bruddet som er problemet her. Iallfall så håper jeg virkelig ikke det.
    Problemet er den ene tvillinggutten vår som, noen måneder før bruddet, begynte å slå seg vrang og være ordentlig SINT for småting. Dette har bare blitt værre, og nå blir han også sint på kvelden ved leggetid fordi han nekter å ligge i sengen sin. Eller for andre ting han kommer på. Noe urettferdig som skjedde i forrige uke eller noe han egentlig skulle gjøre tidligere på dagen men som han glemte. Han blir også forferdelig sint når han slår seg. Tidligere en kveld falt han og slo seg på ryggen, og hylte så høyt at broren ble redd. Og det er ikke snakk om å være litt sint her er det virkelig skriking og hyling av all kraft og så høyt og skjærende du kan tenke deg. Sparking og slåing følger også ofte med i disse "sinte anfallene".
    Og jeg føler at jeg har prøvd alt.
    Jeg har vært rolig og forståelsesfull og prøvd å roe han ned.
    Jeg har prøvd å få han på andre tanker ved å snakke om andre ting evnt ta han ut av situasjonen.
    Jeg har prøvd å være konsekvent og si at slik oppførsel ikke er godtatt.
    Jeg har prøvd å true med å låse inne iPaden en dag eller uke hvis han ikke roer seg ned.
    Og nå i kveld, etter at han ble sint fordi han ikke fikk ha på lyden på hundebamsen sin, har han fått ligge i sengen min fordi ha selvfølgelig ikke ville ligge i sengen sin igjen. Og når den andre broren da hadde mareritt og var redd for å ligge alene, ble det å gå frem og tilbake mellom rommene for å diskutere frem hvor mamma skulle ligge. For begge ville jo ha meg liggende på rommet de lå i. Endte med at sinte-tvilling gikk med på å ligge alene og klarte å roe seg såpass at vi ble enige om at han skulle prøve å oppføre seg bedre i morgen og prøve å ikke bli så sint. Tvilling 2 sovnet til slutt mens forhandlingene foregikk hos sinte-Tvilling. Men sinte-Tvilling har lovet så mange ganger at han ikke skal bli sint. Likevel skjer det. Jeg føler at i kveld var virkelig en fiasko, som så mange andre kvelder og hendelser.
    Jeg vet ikke mine arme råd lenger. Ønsker bare det beste for guttene mine. Når han skal være så sint går det også utover tvilling2 som ikke får den oppmerksomheten han trenger fordi jeg må bruke all tid på sinte-Tvilling. Enkelte "sinte-anfall" har vart i en hel time med skrik og hyl.

    Når jeg og barnefar bodde sammen, hadde han en tendens til å "ta over" barneoppdragelsen og bryte inn når jeg prøvde å ordne opp med barna. Er redd for at dette har gjort at de hører mindre på meg enn på far. Jeg har forstått det slik at sinte-Tvilling er sint også hos far, men at det går fortere over der.

    Om bruddet har noe med denne oppførselen å gjøre vet jeg ikke. Men jeg håper virkelig ikke det. Vi har snakket en del om det med begge barna, og de har ikke sagt noe negativt om situasjonen. Men kanskje, spesielt sinte-tvilling har vanskelig for å sette ord på følelsene? Jeg aner ikke. Og jeg er så fortvilt.

    Er det noen der ute som har opplevd lignende og/eller har noen råd å komme med??

    Hilsen fortvilet tvillingmamma

  • #2
    Opprinnelig lagt inn av lennny Se innlegg
    HJELP! Sint 7 åring

    I går, 23:37
    Nå sitter jeg her så utrolig lei meg og bekymret og trenger sårt ett eller annet råd ..

    I juni i i år ble jeg og barnefar enig om å avslutte forholdet vårt etter flere års kamp som blant annet endte med at jeg sov på en madrass på et annet rom siste månedene før bruddet. Bortsett fra dette (at jeg sov på eget rom) har ikke den tøffe tiden vært tydelig for våre 2 tvillinggutter på 7 år. Selvfølgelig har de sikkert lagt merke til dårlig stemning mellom oss nå og da men vi har ikke vært slike som krangler høylytt eller har heftige diskusjoner foran barna. Vi har hele veien prøvd å gjøre det beste for barna.
    Nå har jeg flyttet for meg selv i en liten leilighet, mens han fortsatt bor i huset -og vi har barna annenhver uke. Jeg og barnefar er fortsatt gode venner og samarbeider veldig godt sammen. Vi prøver også å tilbringe tid sammen i helgene for å gjøre overgangen lettere for barna.
    Men det er ikke bruddet som er problemet her. Iallfall så håper jeg virkelig ikke det.
    Problemet er den ene tvillinggutten vår som, noen måneder før bruddet, begynte å slå seg vrang og være ordentlig SINT for småting. Dette har bare blitt værre, og nå blir han også sint på kvelden ved leggetid fordi han nekter å ligge i sengen sin. Eller for andre ting han kommer på. Noe urettferdig som skjedde i forrige uke eller noe han egentlig skulle gjøre tidligere på dagen men som han glemte. Han blir også forferdelig sint når han slår seg. Tidligere en kveld falt han og slo seg på ryggen, og hylte så høyt at broren ble redd. Og det er ikke snakk om å være litt sint her er det virkelig skriking og hyling av all kraft og så høyt og skjærende du kan tenke deg. Sparking og slåing følger også ofte med i disse "sinte anfallene".
    Og jeg føler at jeg har prøvd alt.
    Jeg har vært rolig og forståelsesfull og prøvd å roe han ned.
    Jeg har prøvd å få han på andre tanker ved å snakke om andre ting evnt ta han ut av situasjonen.
    Jeg har prøvd å være konsekvent og si at slik oppførsel ikke er godtatt.
    Jeg har prøvd å true med å låse inne iPaden en dag eller uke hvis han ikke roer seg ned.
    Og nå i kveld, etter at han ble sint fordi han ikke fikk ha på lyden på hundebamsen sin, har han fått ligge i sengen min fordi ha selvfølgelig ikke ville ligge i sengen sin igjen. Og når den andre broren da hadde mareritt og var redd for å ligge alene, ble det å gå frem og tilbake mellom rommene for å diskutere frem hvor mamma skulle ligge. For begge ville jo ha meg liggende på rommet de lå i. Endte med at sinte-tvilling gikk med på å ligge alene og klarte å roe seg såpass at vi ble enige om at han skulle prøve å oppføre seg bedre i morgen og prøve å ikke bli så sint. Tvilling 2 sovnet til slutt mens forhandlingene foregikk hos sinte-Tvilling. Men sinte-Tvilling har lovet så mange ganger at han ikke skal bli sint. Likevel skjer det. Jeg føler at i kveld var virkelig en fiasko, som så mange andre kvelder og hendelser.
    Jeg vet ikke mine arme råd lenger. Ønsker bare det beste for guttene mine. Når han skal være så sint går det også utover tvilling2 som ikke får den oppmerksomheten han trenger fordi jeg må bruke all tid på sinte-Tvilling. Enkelte "sinte-anfall" har vart i en hel time med skrik og hyl.

    Når jeg og barnefar bodde sammen, hadde han en tendens til å "ta over" barneoppdragelsen og bryte inn når jeg prøvde å ordne opp med barna. Er redd for at dette har gjort at de hører mindre på meg enn på far. Jeg har forstått det slik at sinte-Tvilling er sint også hos far, men at det går fortere over der.

    Om bruddet har noe med denne oppførselen å gjøre vet jeg ikke. Men jeg håper virkelig ikke det. Vi har snakket en del om det med begge barna, og de har ikke sagt noe negativt om situasjonen. Men kanskje, spesielt sinte-tvilling har vanskelig for å sette ord på følelsene? Jeg aner ikke. Og jeg er så fortvilt.

    Er det noen der ute som har opplevd lignende og/eller har noen råd å komme med??

    Hilsen fortvilet tvillingmamma
    Hei.

    Er de enegget eller toegget (identisk eller ikke mer lik enn søsken flest)?

    Har den av tvillingene med litt sterkere følelser vist noe tegn til å føle sterkere og mer intenst enn den andre tvillingen tidligere?

    Har den av tvillingene med litt sterkere følelser vist noe tegn til temperament tidligere også?

    Har dere vært til utredning hos PPT eller lege for mulig diagnose som f.eks. ADHD (hyperaktivitet som og medfølger sterkere følelser, økt temperament og større vanskeligheter med å takle sosialisering og skolearbeid)?

    Kan noe ha skjedd da tvillingen med sterkere følelser ikke har vært sammen med den andre tvillingen f.eks. at noen har passet ham uten noen av dere andre til stedet?

    Gis skryt ofte til den rolige tvillingen uten at den tvillingen med sterkere følelser for skryt?

    For hver ris skal man gi ti ros sies det. Det er viktig å huske å gi barnet gode tilbakemeldinger på det barnet mestrer. Hvis barnet føler at det ikke klarer skolen eller at broren er så mye bedre likt så kan jeg tro det kan skape veldig stor frustrasjon og at barnet lett kan respondere med å bli irritabel.. Så dette er også en mulighet..

    Jeg ville tatt tak i dette ved hjelp av profesjonelle da det kan ligge alvorlige hendelser bak som det kan være av stor betydning at dere finner ut av.

    Mye kan skje som mor og far ikke får med seg.. F.eks. på skolen, på skoleveien, hos venner, hos slektninger, hos bekjente, når barnet blir passet av mennesker foreldrene stoler greit på..

    Sinte tvilling og tvilling2 synes jeg er veldig ubehagelige kallenavn da sint blir som en definisjon av barnet. Barnet reagerer med sinne, den store gåten er å finne ut årsaken. Barnet er ikke sinnet men føler sinnet.

    Husk når du diskuterer å ikke gå på person men situasjon. For det er et vanskelig skille..

    Mvh Undre.

    Comment


    • #3
      Takk for svar! Ikke meningen å sette noen i noe "sinte"bås, var bare så vanskelig å forklare hele situasjonen ...

      Vi har ikke testet dem, men de er helt like i utseende så vi tror de er enegget.
      La oss kalle dem tvilling 1 og tvilling 2 hvor tvilling 1 er den som har sterke følelser her.
      Tvilling 1 har alltid vært glad i kos og nærhet (mer enn tvilling 2) men har ikke vist så sterke følelser før. Tvilling 2 hadde en lignende periode for en stund tilbake kanskje 1 år eller 2 siden .. der det alltid var han som brast i hyl og skrik når noe var urettferdig el.l. Men dog var det aldri så ille som slik tvilling 1 har det nå.
      Tvilling 1 har ikke vist temperament på denne måten før.
      Vi har ikke vært i kontakt ned PPT el.l. Men har tenkt til å gjøre det nå.
      Vi passer hele tiden på å prøve å gi like mye skryt til begge to. Tvilling 1 er faktisk den mest "skoleflinke" som tar ting fort og som er flinkest til å sitte i ro å jobbe med leksene(når han bare vil og er i godt humør). Tvilling 2 ligger litt etter og er ikke like glad i å sitte i ro, men vi roser dem begge like mye for de jobber jo like hardt begge to.

      Comment


      • #4
        Opprinnelig lagt inn av lennny Se innlegg
        Takk for svar! Ikke meningen å sette noen i noe "sinte"bås, var bare så vanskelig å forklare hele situasjonen ...

        Vi har ikke testet dem, men de er helt like i utseende så vi tror de er enegget.
        La oss kalle dem tvilling 1 og tvilling 2 hvor tvilling 1 er den som har sterke følelser her.
        Tvilling 1 har alltid vært glad i kos og nærhet (mer enn tvilling 2) men har ikke vist så sterke følelser før. Tvilling 2 hadde en lignende periode for en stund tilbake kanskje 1 år eller 2 siden .. der det alltid var han som brast i hyl og skrik når noe var urettferdig el.l. Men dog var det aldri så ille som slik tvilling 1 har det nå.
        Tvilling 1 har ikke vist temperament på denne måten før.
        Vi har ikke vært i kontakt ned PPT el.l. Men har tenkt til å gjøre det nå.
        Vi passer hele tiden på å prøve å gi like mye skryt til begge to. Tvilling 1 er faktisk den mest "skoleflinke" som tar ting fort og som er flinkest til å sitte i ro å jobbe med leksene(når han bare vil og er i godt humør). Tvilling 2 ligger litt etter og er ikke like glad i å sitte i ro, men vi roser dem begge like mye for de jobber jo like hardt begge to.
        Det høres ut som en veldig vanskelig situasjon. Det må jo være et eller annet der som gjør at gutten reagerer som han gjør. 7år det er vel 2.klasse. Jeg vet ikke hvilken fremgangsmetode for å finne årsak som er rett. Men gjerne via helsestasjon, via lege og så ta det derfra. Med tanke på hvor skoleflink han er.. Uff for en situasjon. Der sitter du som mamma og vet ikke hva du skal gjøre. Det må være så vanskelig å vite hvordan du skal takle en slik situasjon og hva du skal se etter... Men noe må jo skape dette temperamentet??
        Har du prøvd å melde dem i en fotballklubb eller annet hvor de kan få brukt energien? Det kan gjerne hjelpe? Jeg håper det ordner seg.
        Mvh Undre.

        Comment


        • #5
          Opprinnelig lagt inn av undre27 Se innlegg

          Det høres ut som en veldig vanskelig situasjon. Det må jo være et eller annet der som gjør at gutten reagerer som han gjør. 7år det er vel 2.klasse. Jeg vet ikke hvilken fremgangsmetode for å finne årsak som er rett. Men gjerne via helsestasjon, via lege og så ta det derfra. Med tanke på hvor skoleflink han er.. Uff for en situasjon. Der sitter du som mamma og vet ikke hva du skal gjøre. Det må være så vanskelig å vite hvordan du skal takle en slik situasjon og hva du skal se etter... Men noe må jo skape dette temperamentet??
          Har du prøvd å melde dem i en fotballklubb eller annet hvor de kan få brukt energien? Det kan gjerne hjelpe? Jeg håper det ordner seg.
          Mvh Undre.
          Ja jeg føler meg helt maktesløs her, og er på gråten hver eneste dag på grunn av denne situasjonen. Jeg vil jo bare at han skal ha det bra, og føler meg som en fiasko når han har det slik.

          De gikk en liten stund på fotball, men var ikke så interessert i dette så det sluttet de med. Tvilling 1 har ytret ønsker om å starte med Taekwondo, så det vil han få gjøre over nyttår når han er gammel nok.

          Nå i ettermiddag ble han sint nok en gang. Han ble da sint fordi han leste så mye feil under leseleksene. Og dette bygde seg opp bare mer og mer selv om jeg sa at det går helt fint å lese feil det er bare å prøve igjen eller spørre meg hvis det er vanskelig. Men det hjalp ikke. Så prøvde jeg å si at han måtte roe seg ned og prøve å konsentrere seg om leksene, eller så måtte vi gjøre dem senere. Men da ble han bare sintere for han ville bli ferdig nå. Og vi prøvde og feilet og jeg prøvde å si at vi måtte ta en pause og da ble han sintere og sintere og begynte å kaste ring rundt seg og skrike og hyle og sparke og slå i vegger og møbler .. Ingenting hjalp, uansett hva jeg sa eller gjorde ... Prøvde jeg å løfte han opp for å trøste han vrei han seg bare unna eller ut av armene mine ... Og skrikene ble høyere og verre jo mer jeg prøvde å hjelpe og det ble verre hvis jeg gikk ut av rommet. Uansett hva jeg gjorde ble det bare verre. Siste utvei ble å få han foran TVen så han fikk fokusere på noe annet, og da roet han seg til slutt. Prøvde å snakke med han om det senere men han sier bare at han vet ikke hvorfor han blir så sint.
          I morgen skal han få være hjemme fra skolen slik at vi kan tilbringe litt alenetid sammen og forhåpentligvis få snakket ut. Jeg har også sendt mail til lærerinnen med ønske om å få snakke med helsesøster eller noen andre.

          Jeg får så vondt av han og aner ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe.

          Comment


          • #6
            Opprinnelig lagt inn av lennny Se innlegg

            Ja jeg føler meg helt maktesløs her, og er på gråten hver eneste dag på grunn av denne situasjonen. Jeg vil jo bare at han skal ha det bra, og føler meg som en fiasko når han har det slik.

            De gikk en liten stund på fotball, men var ikke så interessert i dette så det sluttet de med. Tvilling 1 har ytret ønsker om å starte med Taekwondo, så det vil han få gjøre over nyttår når han er gammel nok.

            Nå i ettermiddag ble han sint nok en gang. Han ble da sint fordi han leste så mye feil under leseleksene. Og dette bygde seg opp bare mer og mer selv om jeg sa at det går helt fint å lese feil det er bare å prøve igjen eller spørre meg hvis det er vanskelig. Men det hjalp ikke. Så prøvde jeg å si at han måtte roe seg ned og prøve å konsentrere seg om leksene, eller så måtte vi gjøre dem senere. Men da ble han bare sintere for han ville bli ferdig nå. Og vi prøvde og feilet og jeg prøvde å si at vi måtte ta en pause og da ble han sintere og sintere og begynte å kaste ring rundt seg og skrike og hyle og sparke og slå i vegger og møbler .. Ingenting hjalp, uansett hva jeg sa eller gjorde ... Prøvde jeg å løfte han opp for å trøste han vrei han seg bare unna eller ut av armene mine ... Og skrikene ble høyere og verre jo mer jeg prøvde å hjelpe og det ble verre hvis jeg gikk ut av rommet. Uansett hva jeg gjorde ble det bare verre. Siste utvei ble å få han foran TVen så han fikk fokusere på noe annet, og da roet han seg til slutt. Prøvde å snakke med han om det senere men han sier bare at han vet ikke hvorfor han blir så sint.
            I morgen skal han få være hjemme fra skolen slik at vi kan tilbringe litt alenetid sammen og forhåpentligvis få snakket ut. Jeg har også sendt mail til lærerinnen med ønske om å få snakke med helsesøster eller noen andre.

            Jeg får så vondt av han og aner ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe.
            Innlegget mitt forsvant...

            Comment

            Working...
            X