Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Passende "straff"??

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Passende "straff"??

    Jeg kan vel legge ut et lite spørsmål som jeg vet vil sette sinnene i kok hos mange Hvis ungen din har oppførst seg dårlig på en eller annen måte, ville du da ha straffet h*n ved å sende ham på rommet sitt? Det har jeg gjort noen ganger med min sønn fra han var ca. 2,5 år, og jeg vet at mange er fullstendig uenig med meg i den handlemåten. Vel, jeg er streng, og tillater ikke hva som helst av ham.
    Hilsen Elapela
    Mamma til Gabriel 5 år og Maya 3 år.

  • #2
    Hvis vi har full kræsj og bare tull så havner treåringen vår også på rommet, og endatil i senga enkelte ganger! Før det kommer så langt har gjerne undertegnede tatt ut alt jeg har av diplomatevner på forhånd (min mor har mer enn én gang bemerket hvilken enestående tålmodighet jeg har, så det er altså ikke snakk om ett påfunn før det smeller.. ).

    Jeg anser det som en ålreit "metode", jeg - både han og jeg trenger å komme vekk fra situasjonen i slike tilfeller. Jeg har lest andre mene at det er den voksne som skal bakke ut og forlate åstedet, fordi det er hos den voksne problemet sitter.. Jeg er ikke enig av flere grunner - både praktiske (i tilfeller der man er opptatt med noe akkurat der og da) og taktiske (jeg er ikke 100% enig i at alt ansvar for konflikten ligger hos den voksne, og da mener jeg at ungen har godt av å lære å ta følgene av handlingene sine).

    At det er en uting å bruke ungens "trygge base" som forvisningssted er jeg heller ikke enig i (det heter jo bl.a. at man ikke skal bruke senga som straff, fordi dette kan skape problemer i forhold til leggerutiner). Når verden er som mørkest for den lille er det jo nettopp i trygge omgivelser det må være godt å være - dessuten opplever jeg at lekene og bøkene på rommet hans virker som avledere for det verste raseriet, at han roer seg og begynner å leke med disse etter en liten stunds protester. Mtp. senga så er det jo noen ganger at uprovoserte raseritokter skyldes at ungen rett og slett er trøtt, og da er det jo greit at han allikevel befinner seg i senga når han tar seg en liten ettermiddagshvil..?

    Det jeg synes er det aller, aller viktigste er at man tar seg tid til å prate med ungen ganske raskt etter at ting har roet seg, slik at begge parter får anledning til å sette ord på konflikten man nettopp har hatt. Aldri la solen gå ned over din vrede, er det ikke slik det så fint heter?

    Comment


    • #3
      Dette var vel igrunnen som jeg selv tenker det, Birgit. Bare det at du var flinkere til å sette det ned på papiret. Synes ogaå det er viktig å prate etterpå og forklare for ungen hvorfor man ble sint, evtn. be om unnskyldning hvis man har en dårlig dag, og forvisningen til rommet var et utslag av en ugjennomtenkt handling.
      Hilsen Elapela
      Mamma til Gabriel 5 år og Maya 3 år.

      Comment


      • #4
        Jeg er så hjertens enig med dere. Mathias blir også "satt bort" med beskjed om å komme når han har tengt seg litt om. Så prater vi om det som skjedde, å hvordan vi egentlig skulle ha sagt/gjort ting for å ha det hyggelig isteden for å bli uvenner. Når vi har funnet lsningen sier vi unskyld tilhverandre og gir hverandre en stor og god klem.
        Klem fra Maria.

        Comment


        • #5
          Så kjedelig, da dere - blir jo ikke noen diskusjon av dette?

          Men det er jo om ikke annet kjekt å se at man ikke er den eneste "slemme" mammaen her!

          Comment


          • #6
            Jeg har enda ikke sendt Celina inn på rommet som straff, rett og slett fordi jeg mener at det er galt for oss. At det er riktig for andre og kanskje blir riktig for oss etterhvert også er en helt annen sak.

            Her holder det i massevis og bare løfte henne vekk fra oss og feks ned på gulvet fra sofa'n. Da hulker hun og føler seg sååååååååå urettferdig behandlet og da føler vi at det er starff nok + at hun ikke blir trøstet når hun hulker fornermet da, da får hun beskjed om på en rolig måte at sutring ikke hjelper i disse situasjonene. På legging derimot slår vi hardt igjennom og putter henne til sengs uten dikkedarer når hun prøver å hale ut tida. Vi gir henne også "advarsler" om at slikt ikke skal gjøres eller at det er 5,4,3,2 og 1 minutt igjen til leggetid osv osv.

            Desverre for oss(og de bløte hjertene våre) så hender det rett som det er at Celina bir hysterisk i senga og da føler vi at vi må ta henne opp slik at sengesn fortsatt skal føles som et trygt sted å være.

            MEn jeg kan ikke si med hjertet på hånden at jeg aldri kommer til å sende henne på rommet da, men nå som hun "bare" er 2 1/2 år gammel mener jeg at hun er for liten til det.

            MEn jeg føler heller ikke at det er den voksne som må "backe ut" når konfliktene oppstår. Det blir jo helt feil om barna skal lære seg rett og galt. Da vil de jo bare lære at greit det var galt det de gjorde, men det er mamma og pappa sin feil. I barnehagen derimot så skjer det rett som det er når konfliktene blir for store og kraftige at vi sender 4 og 5 åringene ut av rommet konflikten oppstod. Så man skal ikke se bort ifra at jeg gjennomfører den hjemme også en elelr annen gang. Men akkurat nå føler jeg ikke at vi har behov for å ta i bruk den formen for straff

            Det blir som med det meste i samfunnet, man kan være uenig. Men man skal likevel ha respekt for at andre takler konfliktene på en annen måte enn man ville gjort selv

            Veldig surrete skrevet, men håper dere skjønnte noe av hva jeg mente da
            zunsjine, mamma'n til Celina født 04.02 2000

            Comment


            • #7
              Det har vel skjedd et par ganger, at vi har hatt magnus på rommet, men da må det ha vært noe ganske galt han har gjort også da, og kanskje igjen og igjen....

              Men det har nok skjedd litt oftere med helene da, hun har hatt en utrolig trassig periode nå. Men det har heldigvis begynt å bedre seg, eller har jeg begynt å venne meg til det....

              Er egentlig ikke så veldig for denne formen for straff, og iallfall ikke i senga. Vil jo at dette skal vere en fin plass og vere, der en skal leke og sove, ikke vere som straff.
              Da velger jeg heller gangen, eller setter ham på en stol.
              Klem fra lilje, mamma til Magnus og Helene

              Comment


              • #8
                *slettet*
                Last edited by turvid; 14-11-07, 01:57. Årsak: oki doki
                hilsen turvid

                Min blogg

                Comment


                • #9
                  Storesøster her i huset blir sendt på rommet sitt når hun ikke etter gjentatte oppfordringer gjør som hun får beskjed om. Det skjer ikke ofte, men vi bruker det som en tenkepause når hun virkelig har gått i "vranglås" og ikke er til å snakke til. Da får hun roet seg ned og sitter som regel og leker fredelig når jeg kommer inn litt seinere. Dette fungerer fint og vi får roet oss ned begge to.
                  Nennemor vinker 1 : , Elise f. juli -99 Eirik f. mars -02 :hopp3: og Lars f. okt. -04

                  Comment


                  • #10
                    Timeout....

                    Hei!

                    vil bare fortelle om hvordan jeg "takler" det når sønnen min "går av henglsene".
                    Fikk att tips av en venninne som bor i USA. fikk lære av henne om time out systemet.
                    Slik gjør jeg det: Dersom han ikke reagerer på gjentatte advarsler eller blir så vill at han ikke hører etter (ligge rpå gulvet og hyler og skriker som an gal) så havner han i en bestemt krok. SÅ settes eggeklokken på 3 minutter. NÅr klokken ringer får han komme ut av kroken sin og så snakker vi ikke mere om den saken.
                    Jeg begynte med dette da han var litt under to år. da brukte jeg først ett minutt. SÅ legger jeg på ett minutt for hver gang han fyller år: 3 år 3 minutter, 4 år 4 minutter o.s.v.
                    Første gangen jeg gjorde det forklarte jeg med streng stemme at her skulle han sitte til klokken hadde ringt. Og utrolig nok forsto han det. Mens andre barn igjen ikke tar poenget med en gang. Da får man sette barnet tilbake dit å sette klokken på på nytt.
                    Jeg kan nesten love dere store endringer etter hard time out i en to ukers tid. Her i huset er det som oftest nok at jeg sier "Nei, Sebastian. Lyer du ikke nå så blir det time out" Reaksjonen uteblir ikke. SOm oftest skammer han seg og kommer snufsende og ber om unnskyldning med klem og kos.
                    For meg er dette måten å takle det på. Det gir meg også som amma ett lite pusterom om temperaturen skulle bli for høy og man kjenner nesten av det nesten koker over.
                    Kan jo være verdt en forsøk!?

                    Ha en fin kveld!
                    Monika, mamma til en gutt født 0999 og termin 11.11.04

                    Comment


                    • #11
                      *slettet*
                      Last edited by turvid; 14-11-07, 01:58. Årsak: oki doki
                      hilsen turvid

                      Min blogg

                      Comment


                      • #12
                        Det har jeg aldri hørt om før jeg. :?
                        Klem fra lilje, mamma til Magnus og Helene

                        Comment


                        • #13
                          En "time out" eller tenkepause, kall det hva du vil, i en eller annen form er bra mener jeg. Alle får roet seg ned litt og det blir lettere å komme videre på en skikkelig måte. Om det gjøres på den ene eller den andre måten er kanskjeopp til en hver, men jeg må si at jeg synes metoden med alarmen høres litt spennende ut. Da varer ikke pausen så lenge og ungen har noe konkret å forholde seg til, det at pausen er klart avgrenset etter regler som begge "parter" kjenner.
                          Nennemor vinker 1 : , Elise f. juli -99 Eirik f. mars -02 :hopp3: og Lars f. okt. -04

                          Comment


                          • #14
                            Timeout....

                            Hei igjen.....

                            Tro ikke at en fire åring er for gammel til å begynne med time out. Ville tro at det er lettere fordi en fire åring kan forstå konseptet fortere enn en to åring som gjærne må settes dit mange ganger etter hverandre de første gangene før de skjønner at de får ikke komme derfra FØR klokka har ringt......
                            Men det er viktig og å forklare hvorfor de blir satt i time out. Og når tiden er gått så lar man saken ligge. Da har de fått sin straff, for å si det sånn. Min sønn er nå slik at han kommer ikke ut fra korken selv om klokka ringer. Jeg må komme inn i rommet å si at nå kan du komme. Da koser vi litt og så fortsetter vi med det vi holdt på med.
                            Men tenk litt over hvilken krok dere velger, at det er samme plassen hver gang. Og at de ikke har tilgang til leker og helst ikke har andre familie medlemmer eller andre barn innenfor synshold. Da mister time outen hele poenget......
                            Bar eå spørre vist dere har flere spørsmål.
                            Ha en fin dag.
                            Monika, mamma til en gutt født 0999 og termin 11.11.04

                            Comment


                            • #15
                              Roe seg ned på rommet...

                              Jeg har to gutter som er 2 år, og de er stadig på rommet som "staff". Har aldri vært for den metoden før jeg fikk barn (når andre sa de gjorde det), men med mine to er det det eneste som nytter når de har låst seg fast i sinne sitt. Det kan være små fille ting (som sikkert er stort for barnet der og da) som utløser raserianfallet, og når jeg ikke i det hele tatt kommer inn til barnet så sier jeg at han må gå i senga si. Enkelte ganger går de/han faktisk inn på rommet selv, mens andre ganger må jeg bære og sette den det gjelder i senga. Da blir det hyl og skrik en stund der inne, og hvis han ikke roer seg i løpet av noen minutter så tar jeg han opp igjen. Da sier jeg at han må være snill gutt og prøver å forklare hva han gjorde som at han måtte i senga si. Tror ikke det er noen "gal straff" hvis man ikke misbruker det for den minste ting

                              Kan samtidig fortelle at gutta mine elsker rommet og senga si. De går selv til senga om kvelden når det er legge tid. Så denne "straffen" gjør hverfall ikke at de blir engestelig for rommet/senga
                              Annie, mamman til Henning og Jørgen født 140101

                              http://www.rubberstamps.no (stempelforum)

                              http://home.c2i.net/annieskogheim/ (privathjemmeside som ikke oppdateres så ofte om dagen)

                              Comment

                              Working...
                              X