Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Er du ei "nabokjerring"?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Er du ei "nabokjerring"?

    Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland snakket så varmt om dette å bry seg om sine medmennesker - og hvordan den geskjeftige nabokjerringa kanskje var et aktivum for samfunnet.

    Hvordan er det med deg? Er DU ei nabokjerring? Hva skal til før du bryr deg med hvordan andre oppfører seg overfor ungene sine, f.eks.? Er vi blitt for feige?

  • #2
    Ønsker å være en nabokjærring

    Hei Birgit!

    Jeg ønsker å være en nabokjærring, men vet ikke om jeg alltid har mot nok til å være det.

    Jeg ønsker å GJØRE NOE hvis jeg ser at et barn lider eller har det vanskelig. For eksempel hvis det blir fysisk mishandlet - da mener jeg at voksne har plikt til å gjøre noe. Men jeg ville ha tenkt gjennom saken to og tre ganger for å finne ut hvordan jeg kan gå frem på best mulig måte for å hjelpe barnet. En måte er å bruke barnevernet. Men fysisk mishandling er jo ekstremt.

    Ondsinnet mobbing mellom barn f.eks. - her kommer nabokjærringa Tess løpende (vraltende) ut i gata for å ordne opp! Kanskje ikke alltid like lurt, men jeg vil nok ikke klare å la være.

    Comment


    • #3
      Tror jeg kan si meg ganske enig med Tess jeg!
      En skal vere sikker på hva en bryr seg med, før en bryr seg.
      Blant ungene er jeg redd for at jeg kommer til å bli en mamma som bryr seg om noen blir mobbet, og om de krangler/sloss.
      Men litt bør de få ordne opp selv også.
      Klem fra lilje, mamma til Magnus og Helene

      Comment


      • #4
        Jeg kjenner litt på dette sjøl - vi bor på et "tun", med ti hus i hestesko rundt et felleareale. Frem til i sommer har treåringen vår vært den yngste av ungene der ute; det er i tillegg en på 4, en på 5 og så fire-fem litt eldre barn. Spesielt 5-åringen, som er en rimelig aktiv og vilter type, havner litt mellom to stoler - han blir ertet av de store ungene og erter sjøl de yngste. Jeg er som regel ute sammen med vår treåring, og da hender det rett som det er at jeg føler jeg må gripe inn. Moren hans er nemlig sjeldent særlig engasjert, hun sa en gang at "han blir jo så mye ertet av storebroren sin, så jeg skjønner godt at han tar det ut over de mindre"!! (Hun kunne kanskje begynne med å ta fatt eldstemann..?)

        Andre ting jeg "oppdrar" de andre ungene til er å plukke opp godteripapirene etter seg, og å holde avtaler. Vi har veldig mye leker :oops: , og jeg synes det er kjekt å kunne låne dem vekk til de andre. Det kan være alt fra gummibåten til små plastbiler. Jeg passer imidlertid alltid på å presisere at de får låne dem på betingelse av at de leveres tilbake etter bruk. Om ting blir liggende på fellesarealet over natta har de nemlig en stygg evne til å bli ødelagt.. Jeg venter som regel til rundt nitida på kvelden sommerstid før jeg går runden for å minne ungene på at de hadde en avtale med meg - det hører nemlig dessverre til unntakene at de husker på å komme opp med tingene når de er ferdige..

        Resultatet av kjerringvirksomheten min er bl.a. at han ene 12-åringen (han som er 5-åringens verste plageånd) oppfører seg som om jeg var luft..! Det kan jeg imidlertid fint leve med - heller bli sett på som en pest og en plage enn å la småtyrannene herje fritt! Jeg håper at jeg i det lange løp kan bli en som unger kan betro seg til dersom de grubler på noe, for jeg forsøker alltid å være fair når jeg griper inn i situasjoner.

        Comment


        • #5
          Jeg er relativt heldig der hvor jeg bor. Det er mange små og store barn i de nærmeste husene, og i de fleste av husene er det barn og voksene hjemme på dagtid deler av uken. Så det er som regel alltid flere barn ute i gata og leker. Og vi passer og tar hverandres unger om vi mener det er nødvendig. Det er likt for alle. Er ikke en av foreldrene til stede og kan ta barnet selv om det gjør noe galt eller er slem, så gjør en annen voksen det! De kommer da også gjerne hjem til oss for å si ifra at de har irettesatt feks mine barn pga av det og det......Så her er det igrunn mange nabokjerringer

          Comment


          • #6
            jepp jeg er nabo kjærring....

            Med kaffe koppen i hånden åpner jeg glatt vinduet for å fotelle noe ungdomer at de skal kjøre saktere på mopedene sine for det er barn i næheten....

            Banker på døren til naboen og ber han gå i sand kassen for å fjærne katte bæsjen fra sandkassen til ungene som katten nylig har lagt fra seg

            Kjæfter på barna som mobber den psykiskutviklingshemmede gutten som bor like ved og truer med ris på stompen om de forsetter.

            Roper etter hunde eiere som ikke plukker opp bæsjen etter sinn firbeinte kammerat og gir de vennlig en pose om de har "glemmt" sine hjemme

            jepp jeg er en nabo kjærring og trives med det......

            Og naboene vet at jeg er i vinduet og sier i fra, takker meg for det mange ganger.
            Legger gjerne igjenn en nøkel eller to hos meg til sine barn som ikke har kommet hjem fra skolen.

            Har hatt en hel hau med unger fra 11 til 15 inne og drukket varm kakao og sett på tegne fil med Tiril på 2år etter en heftig snøbal krig i gaten

            Så jeg er vel den snille "tante" Lotte i første som alltid har snop og et smil,og tid til å ta en prat

            Comment


            • #7
              Ja, du er nabokjærring!

              Lottemor - uten tvil ei nabokjærring!

              :O:

              Comment


              • #8
                Veldig bra! :snurr:
                hilsen turvid

                Min blogg

                Comment


                • #9
                  Ja, jeg kjenner meg nok litt igjen i det Lottemor skriver. Så da er vel jeg også en sånn da. :oops:
                  Nennemor vinker 1 : , Elise f. juli -99 Eirik f. mars -02 :hopp3: og Lars f. okt. -04

                  Comment


                  • #10
                    De er heldige de som har deg til nabo Lottemor!
                    Klem fra lilje, mamma til Magnus og Helene

                    Comment


                    • #11
                      Jeg har nettopp vært på foreldremøte på oppvekstsentret her hvor vi bor, og der ble det snakk om nabokjærringa. Dette i sammenheng med tiltak for å forebygge mobbing. Vi satt i grupper og diskuterte forskjellige tiltak som skolen/foreldrene og ikke minst nærmiljøet skal benytte i kampen mot mobbing.
                      Vi kom fram til at nabokjærringa har en viktig rolle i denne forbindelse for hun "ser" og hører mye på skoleveien/nærmiløet og også på skoleområdet som lærere/foreldre ikke oppdager.
                      Så dere som er nabokjærnger (meg selv inkludert, håper jeg) stå på for det arbeidet dere /vi gjør er faktisk ganske viktig.

                      Comment


                      • #12
                        Jeg er ikke nabokjærring Hører og ser ingenting, jeg. Forrige helg ble nærmeste naboen vår hentet i ambulanse. Hørte ingenting. Kastet tilfeldig øynene ut vinduet og så den kjøre avgårde. Derfor fikk jeg ikke med meg at dramaet hadde skjedd rett utenfor vinduet. Fikk ikke vite det før de selv fortalte meg det nå på søndag da vi var ute. Bare lurte på hvem av naboene i rekka som hadde falt om ;o) Vi har masse unger/ungdom som går forbi her hver dag. Det har bare hendt en gang at jeg ble så forbannet at jeg gikk ut og så i fra hva jeg mente. Det skjedde nemlig flere dager at noen ringte på døra midt i lillemors sovetid, og hun ble selvfølgelig vekt og nektet å sove etterpå (( selv om hun bare hadde sovet 20 min. Når jeg åpnet var det ingen der. En dag stod jeg å ventet helt til det til slutt kom krypende 2 gutter frem fra en sånn el-boks. Jeg ropte og ba dem være så vennlig å slutte med å ringe på døra vår. Da rakte han tunge :P til meg, og jeg ble så forbanna (= at jeg viste ham fingeren!! Veldig barnslig gjort av meg, selvfølgelig, men jeg ble så sint. Det ble nå uansett slutt på tullet etter det.
                        Hilsen Elapela
                        Mamma til Gabriel 5 år og Maya 3 år.

                        Comment


                        • #13
                          Sv: Er du ei "nabokjerring"?

                          Opprinnelig lagt inn av Lottemor
                          jepp jeg er nabo kjærring....

                          Med kaffe koppen i hånden åpner jeg glatt vinduet for å fotelle noe ungdomer at de skal kjøre saktere på mopedene sine for det er barn i næheten....

                          Banker på døren til naboen og ber han gå i sand kassen for å fjærne katte bæsjen fra sandkassen til ungene som katten nylig har lagt fra seg

                          Kjæfter på barna som mobber den psykiskutviklingshemmede gutten som bor like ved og truer med ris på stompen om de forsetter.

                          Roper etter hunde eiere som ikke plukker opp bæsjen etter sinn firbeinte kammerat og gir de vennlig en pose om de har "glemmt" sine hjemme

                          jepp jeg er en nabo kjærring og trives med det......

                          Og naboene vet at jeg er i vinduet og sier i fra, takker meg for det mange ganger.
                          Legger gjerne igjenn en nøkel eller to hos meg til sine barn som ikke har kommet hjem fra skolen.

                          Har hatt en hel hau med unger fra 11 til 15 inne og drukket varm kakao og sett på tegne fil med Tiril på 2år etter en heftig snøbal krig i gaten

                          Så jeg er vel den snille "tante" Lotte i første som alltid har snop og et smil,og tid til å ta en prat
                          Skulle gjerne vært litt slik

                          Comment


                          • #14
                            Sv: Er du ei "nabokjerring"?

                            Jeg synes at ganske mange bare bryr seg om segselv og sine men selv bryr jeg meg om alle og ønsker de fleste alt vell...jeg hjelper gjerne naboene hvis jeg kan trå til med noe

                            Comment


                            • #15
                              Sv: Er du ei "nabokjerring"?

                              Er nok ikke så veldig nabokjerring, emn om jeg ser noe som jeg syntes virker rart eller litt på kanten så sier jeg da i fra.
                              Slik som her i gata hvor alle barna leker i vår gård. De er liksom kommet i den alderen hvor de begynner å få venner i gata og liker å være ute med dem. Så tenker jeg at når de er i min gård så passer jeg på dem og ser til at de kommer seg hjem. Men merker jo tydelig at det ikke er slik når min sønn går til noen andres gård. det irriterer meg og jeg har snakket med noen foreldre i gata om det. De sier liksom at de ikek har tenkt noe særlig over det. Men nå går det bedre.
                              Om man ser noe som plager en så må man jo nesten si i fra ellers så kan man jo ikke forvente noen bedring heller. Dete r jo på en måte der det ligger.




                              Dem som sier at andre er dumme dem er dumme dem

                              Comment

                              Working...
                              X