Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Fødselsangst -tanker, bekymringer, spørsmål og erfaringer

Collapse
This is a sticky topic.
X
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • #61
    Sv: Planlagt Keisersnitt?

    Jeg har det presis på samme måte som deg! Jeg har stor angst for å føde og vil gjerne ha ks, men hos meg er det også en ordentlig kamp å få til... Jeg har dessverre ingen erfaring med flere barn, men håper det går lett for deg siden du har fått ks før
    Les om Betatesten!
    sigpic

    Comment


    • #62
      Fødselsangst -tanker, bekymringer, spørsmål og erfaringer

      jeg har så lyst til å bli mor og min sammboer har lyst til å bli far.
      vi bor trygt og har begge to drømmejobbene våre..
      men jeg har så ekstrem fødsels angst.

      jeg ble utsatt for flere overgrep som barn, ble også banket og slått.
      jeg sliker veldig psykisk, men har blitt omtrent helt frisk nå.
      men bare tanken på å bli gravid gjør meg kvalmen, pgs fødsels angsten.

      hvilken hjelp kan jeg få og hva kan jeg planlegge før jeg blir gravid?
      kan man gå i terapi for fødselsangst FØR man i det hele tatt er blitt gravid?
      jeg tror planlagt KS er løsningen for meg, men hvordan få det innvilget før graviditet?

      Comment


      • #63
        Sv: vil sånn bli mor, men har sånn fødsels angst.. hjelp

        Kjære deg, det hørtes jammen ikke bra ut! Jeg vet ærlig talt ikke om det er noe sånt tilbud før man blir gravid, men kan du ikke ta en tlf til jordmor? (Helsestasjon?) Eller snakke med fastlegen din? Kanskje en av dem kan henvise deg videre? Det finnes jo sånne Embla-samtaler for de som er gravide med fødselsangst, så kanskje du kan få en sånn?

        Comment


        • #64
          Sv: vil sånn bli mor, men har sånn fødsels angst.. hjelp

          Huff, høres ut som en skikkelig ugrei situasjon. Helsestasjon kan ofte hjelpe med samtaler osv både under og foran en graviditet. Hvis angsten er så ille som du beskriver vil jeg anbefale deg å ta en telefon til din lokale helsestasjon for å høre om de har mulighet til å hjelpe deg. Når man går gravid er det også mange muligheter. Jeg grua skikkelig for fødsel, så fikk omvisning på føden og samtaler med både jordmor og lege på sykehuset. De tar også, til en viss grad, hensyn til ønske om ks. Som regel vil de at fødselen skal sette i gang av seg selv og gå sin egen gang, men i slike tilfeller tror jeg de vil prøve å være behjelpelige så langt det går. Lykke til


          Comment


          • #65
            Sv: vil sånn bli mor, men har sånn fødsels angst.. hjelp

            En i termingruppa vår hadde kjempeangst for å føde, hun fikk en sånn Embla-samtale, og det hjalp henne veldig! Pluss at hun ble enig med JM og legen om at hun ville prøve først, men skulle få epidural tidlig hvis det var nødvendig, og terskelen for KS var LAV.. Hun fødte uten problemer, og skjønner omtrent ikke hvorfor hun gruet seg! Det gikk veldig bra! Så jeg håper du også får masse hjelp, og at du finner den løsningen som er best for deg!

            (Jeg kan høre med henne om hun vil sende deg en PM og fortelle litt om sin opplevelse, hvis du vil? Kanskje det kan være nyttig å høre fra en som har vært i samme situasjon?)

            Comment


            • #66
              Sv: vil sånn bli mor, men har sånn fødsels angst.. hjelp

              Hei - jeg vil bare sende en stor og si at jeg håper du kan få hjelp med dette fort. Det er jo helt fantastisk at du har funnet en du vil ha barn med, og da er det helt unødvendig å vente og grue seg og utsette det hvis det finnes hjelp å få.

              Veldig fint å lese om Embla-samtale og at det har hjulpet noen. Selv hadde jeg mer angst for epidural enn for selve fødselen og fødte faktisk uten smertelindring fordi kroppen klarte seg selv. For min del var det en veldig positiv opplevelse med fødsel, man får et annet forhold til sin egen kropp både av graviditeten og av fødsel og amming - for det er jo faktisk denne kroppen som har fått fram den vidunderlige lille gutten vår - samtidig er det like mange opplevelser av dette som det finnes gravide og noen av tingene er det vanskelig å vite på forhånd (jeg ble for eksempel hormonell og nedstemt i første graviditet).

              Ikke for å snakke mye om meg - jeg vil bare si lykke til!
              Det ble en jente! 8. mai kl 1715, 3945 g og 51 cm lang -- mørkerødt hår og ganske lik storebror!

              Comment


              • #67
                Sv: Fødselsangst -tanker, bekymringer, spørsmål og erfaringer

                Tenkte jeg skulle fortelle litt om min historie siden jeg slet veldig med fødselsangst før jeg ble gravid, under graviditet og nesten helt frem til fødsel...

                Dette lir langt...men here goes:

                Jeg hadde helt siden jeg var barn sagt at jeg ALDRI skal bli gravid siden jeg NEKTET å føde. Var det slik at jeg ikke kunne på KS så var det rett og slett barnløshet som gjaldt. Jeg sa helt frem til jeg var ca 25 at barn skulle jeg ikke ha, men da jeg giftet meg og jeg var på et sted jobbmessig som jeg trives med kom likevel babydrømmen snikenes. Det var ganske tungt å ha to motstridende tanker om dette med barn...jeg ville jo ha, men jeg ville ikke føde...og KS får jo ingen (hadde jeg hørt) med mindre et var noe HEEELT spesielt. Jeg følte på følelsene i et par år og var ganske frustrert, men vi bestemte oss for å prøve. Jeg hadde bestemt med; jeg SKULLE ha KS om det så var det siste jeg gjorde.

                Det klaffet på første forsøk og gleden ble overskygget av angsten for fødsel og at jeg kanksje ikke fikk KS...tenk om de nektet meg det...tenk om jeg ble tvunget til å føde. Jeg ble stresset og redd og familie viste ingen forståelse. De skjønte ikke hvorfor jeg kunne være redd noe som var så naturlig...angsten ble til slutt balndet med sinne og tanken av fødsel gjorde meg sinna, rett og slett! At venner og familie ikke forsto og prøvde å overtale med til å føde og at jeg ikke skulle grue meg gjorde meg provostert!! Det er generelt liten forståelse for angst for fødsel. Det er liksom et tabutema dette med KS og at man ønsker det i stedet for vaginal fødsel. De som slenger med leppa skulle bare visst hvordan denne følelsen gjør en gal! Man har så lyst på baby, men gleden ar vente på seg i skyggen av frykten for fødsel...ikke noe morsomt i det hele tatt!

                Jeg prøvde å overbevise meg selv om at frykte kom til å minke med størrelsen på magen, men den gjorde ikke det på meg, selv om mange sier de er mindre redde jo nærmere de kommer termin. Jeg kunne gå rundt og plutselig kjenne et stikk laaaangt inne i hjertet og som spredte seg i ryggmargen "GUD; JEG SKAL FØDE!!! Jeg angrer, jeg tør ikke!!!" Jeg gråt og jeg var fortvilet.

                Så kom dagen hvor JM spurte meg det spørsmålet som jeg tror forandret alt "Hvordan har du det? Har du tenk på fødselen enda?" Og jeg knakk sammen, jeg gråt og gråt. Jeg greide å sette ord på frykten og jeg lot det bare komme og JM satt og hørte p meg uten å si et ord. Det var så godt å kunne være ærlig med en som ikke var dømmende. Da jeg var ferdig regnet jeg litt med å få en "men KS er jo ikke optimalt, jeg anbefaler jo å føde vaginalt"...men nei, her kom det ord som "ingen skal tvinge deg å føde...jeg hører du har dyp angst...du bestemmer dette, ingen andre....KS i dag er helt fint for både deg og barnet -særlig im det er planlagt"

                Det endte med at hun skrev et brev til Ahus hvor jeg skulle føde, og fortalte om angsten og at de skulle kalle meg inn til Embla samtale. Embla er et tilbud til mamma (eller kommende mamma) med familie om det er noe som helst frykt eller usikkerhet rundt dette med fødsel. Til og med pappaer blir sendt på embla-samtale om de gruer seg til fødselen. Her møter man JM og leger som svarer på de spørsmål man måtte ha, de viser fødestuer og forklarer. Målet med embla samtalen er ikke at man skal ende opp med vaginal fødsel, men målet er at man ender opp med det valget man vet SELV er best - enten om det skulle ende opp med KS eller vaginal fødsel. De vil ikke at folk skal velge KS på grunnlag av feiltolkinger eller en tro om at ting er værre enn det faktisk er. Jeg anbefaler STERKT en slik samtale for alle som er redde for fødsel, eller som sliter med angst også i forbindelse med graviditeten! Snakk med JM først, så henviser hun/han deg til sykehuset!

                Jeg gkk selv på 3 samtaler + 2 med JM og endte opp med å bli enig med MEG SELV (og ingen andre) om at jeg skulle prøve å føde vaginalt på et par betingelser. De betingelsene skrev jeg i et fødselsbrev som JM fikk på sykehuset når jeg skulle føde. Hos meg hadde jeg listet opp blandt annet at jeg ikke ville ha noen studenter inn, jeg skulle få informasjon fortløpende, de skulle være helt ærlige, alle som kom inn i rommet skulle presentere seg selv slik at jeg ikke fikk noen ideer om at noe var galt, og jeg skulle ha epidural ASAP! Og kanksje viktigst av alt ; hvis det ble for tungt for meg psykisk eller fysisk så skulle terskelen for KS være veldig mye lavere enn normalt- dvs så lavt at jeg kunne si til JM "nå vil jeg ikke mer, jeg vil ha KS" . Det var de enige om var en god løsning, og blodprøver til forbredelsen av KS ble tatt helt i begynnelsen av fødselen, og ting ble gjort til rette for meg akkurat sklik jeg ønsket.

                Da vannet mitt gikk hjemme var jeg forholdvis rolig, og tanken p KS var faktisk ikke til stede...ting gikk så fint...jeg var så trygg på valget mitt, mannen min var der og støttet meg helt perfekt, og JM var rolig og informerende. Jeg fikk rom til å bare "være" under riene, og epiduralen kom etter forslag fra JM. Jeg føde vaginalt en perfekt gutt etter 7 timer med rier. Ingen KS, bare meg! Og jeg greide det! Helt alene! Ja, det var vondt, men ikke værre enn at man takler det. Og man får pauser mellom riene, og man (tro det eller ei) får en helt annen tidsoppfatning når man er der og faktisk føder. Ingen rie kommer igjen, og for hver rie man har , så er man en rie nærmere en vakker liten skapning!

                Min fødselsopplevelse var så fin at neste gang skal jeg føde vaginalt uten en gang å tenke på KS! Jeg GLEDER meg faktisk! Jeg er til og med så "gal" at jeg skal prøve uten epidural.Jeg misunner folk rundt meg som skal føde, det er en sånn vakker opplevelse! Og mestringsfølelsen etter å ha gjort det er så stor, og kanksje enda større siden man har hatt denne intense frykten først.

                Uansett hva man velger å gjøre, så er detvuirkig at man velger det som er riktig for akkurat seg selv, og ingen andre. Gjør man det vil opplevelsen bli fin uansett hvordan babyen kommer ut! Ingen skal si at KS er en lett utvei, for det er det ikke. Her kommer smertene i ettertid. Man er like tøff uansett om man velger KS. Det viktigste er at mor er trygg og rolig, det er da babyen har det best, det er da mor og partner har det best og det er da opplevelsen blir fin!

                Masse lykke til med alle som har angst! Jeg må bare si at det er fullt mulig å få hjelp , og det er absolutt best å snakke med en 3-part om det! Ta gjerne med far om han vil bli med! Jeg valgte å gjøre det alene, og fikk mest ut av det.

                Ellers er det bare å sende med en PM om det er noen som lurer på noe. Jeg er ingen ekspert, men har vært igjennom det selv om noen vil prate litt! )

                Det er mange grunner til fødselangst - kanskje er det frykt for sykehus, kanksje smerte, kanksje bare usikkerheten, men det er alltid noen som kan hjelpe og svare på spørsmål. Jeg fikk mine besvart på Emblasamtale og med samtale med JM, og jeg ble tryggere. Så tok jeg litt tid i "tenkeboksen" og bestemte meg for at "jo, dette skulle jeg greie" - og for en herlig følelse. Men følelsen var herlig fordi jeg hadde bestemt meg og funnet ro med beslutningen, ikke nødvendivis fordi valget falt på vaginal fødsel. Det var en stor tryggehet i å vite hva som skulle skje - for meg var usikkerheten det værste.

                En ting er sikkert; opplevelsen av å bli mor må ikke holdes tilbake pga angsten...det er bare mor som bestemmer hvordan babyen skal komme til verden her i norge!










                Comment


                • #68
                  Sv: Fødselsangst -tanker, bekymringer, spørsmål og erfaringer

                  Ser sikkert litt rart ut, men jeg må juble litt for deg jeg Bompijenta som er så sterk og så flink og så flott at du forteller om din opplevelse! Det er nok mange der ute som sliter med de samme følelsene, så dette er et tema det er kjempeviktig at man snakker om! Det må ikke bli tabu!
                  Utrolig flott historie!

                  Jeg hadde litt av de samme tankene i forkant selv -vi har en forferdelig familiehistorikk med mange tøffe fødsler. Jeg hadde nok ikke den dype redselen, men var veldig klar over alt som kan gå galt og hadde bare innfunnet meg med at hvis jeg noen gang skulle få barn så måtte det bli KS. Damene i vår familie klarte jo ikke å føde vaginalt!
                  Men det klarte jeg! Uten problemer! Jeg fødte også vaginalt, på ca 8 timer fra første rie. Med kun bittelitt lystgass helt på slutten. Og jeg gjør det gjerne igjen, flere ganger!

                  Jeg var nok en av de som ble roligere jo nærmere termin jeg kom; jeg brukte mye tid i sv.skapet på å undersøke, lese meg opp på smertelindring, fødestillinger, snakket masse med venninner som har født og med JM, var på sv.skapskurs og leste fødselshistorier til den store gullmedaljen! Ble rett og slett litt hektet.. og er det enda!

                  Nå vurderer jeg å utdanne meg til jordmor..

                  Comment


                  • #69
                    Sv: Fødselsangst -tanker, bekymringer, spørsmål og erfaringer

                    Bompijenta: jeg hadde det nesten som deg da jeg ventet nr 2. Forskjellen var at jeg hadde født en gang tidligere - hvor det ble en lang, hard og dramatisk fødsel (fødte vaginalt) og jeg NEKTET KS - mitt store mareritt. (Mitt mål var å overvinne fødselangsten for å klare å føde vaginalt en gang til). Jeg fikk dermed fødselangst som følge av det. Da jeg ble gravid med nr 2 begynte jeg å gå til jordmor da jeg var 8 uker på vei, for å bearbeide forrige fødsel. Gikk da til min kommunale JM hver 4 uke (droppet legen) og hadde EMBLA samtaler 3 ganger. Siden jeg hadde født før visste jeg hva jeg gikk til, og jeg skrev fødebrev. Jeg var ganske rolig mot slutten; jeg ble tett fulgt opp og visste jeg var trygg. Målet mitt om å bli roligere til å mestre nok en vaginal (og muligens også en hard fødsel en gang til) fødsel fungerte utmerket. Jeg var nok ganske ambivalent, men i bunn og grunn var jeg på en merkelig måte trygg. Utålmodig og lei, men trygg.

                    Fødselen var super; varte i knappe 3 timene, hadde litt vondt siste halvtimen og etter 2 pressrier var han ute og jeg hadde ikke en skramme. Drømmefødsel! Og stor forskjell mot første fødsel som varte i 18 timer aktiv fødsel (3,5 dager fra begynnelse til slutt) vakumforløsning med dramatikk og revning fra en annen verden..

                    Ennail: utdanne deg til jordmor? Hehe, kanskje vi sees på føden om noen år. Jeg vurderer det sterkt selv. Men, du må ta sykepleier først, deretter jordmor, så da har du 5 års utdanning i vente.. Jeg får heldigvis bare 2 år, men siden det er dårlig timing å utdanne seg nå som jeg har to små barn og en økonomi som ikke sier ja, så må jeg nok vente noen år..


                    sigpic

                    Comment


                    • #70
                      Sv: Fødselsangst -tanker, bekymringer, spørsmål og erfaringer

                      Nenne: Jeg vet, det er derfor jeg ikke er sikker.. 5 år på skole og økonomi som egentlig ikke tillater det for øyeblikket.. men vi får se!

                      Comment


                      • #71
                        Sv: Fødselsangst -tanker, bekymringer, spørsmål og erfaringer

                        Opprinnelig lagt inn av ennail Se innlegg
                        Nenne: Jeg vet, det er derfor jeg ikke er sikker.. 5 år på skole og økonomi som egentlig ikke tillater det for øyeblikket.. men vi får se!


                        sigpic

                        Comment


                        • #72
                          Sv: Livredd

                          Jeg er veldig bekymret for at jeg ikke skal få nok oksygen under fødselen, samt det å rakne! Noen andre som sliter med dette?

                          Comment


                          • #73
                            Re: Sv: Livredd

                            Jeg vil ikke ha en historie til om dette de neste fem årene. Ville definitivt forandret versjon på denne historien. Gjør det selv.

                            Comment


                            • #74
                              Her kan du kanskje finne noen tips og råd før fødselen

                              http://jordmornytt.no/blogg/redd-a-fode/

                              Comment

                              Working...
                              X