Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Fødselsangst

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Fødselsangst

    Hei!
    Jeg må bare høre med dere, om det er flere enn meg og hva jeg skal gjøre.
    Jeg er 16+6 og hatt første time hos jordmor idag. Jeg sliter veldig med fødselsangst og går til psykolog pga det.
    Jeg vurderte og ta abort da jeg var redd for at jeg skulle få avslag på søknad på keisersnitt men valgte og satse, vi har tross alt prøvd å bli gravid lenge. Og ja, skjønner at det høres dumt ut at jeg har prøvd å bli gravid lenge også vurderte å ta abort, men fødselenangsten kom som er slag i ansiktet.

    Hver kveld gjør jeg ikke noe annet enn å gråte, dette barnet har vært veldig ønsket men nå vet jeg ikke. Føler meg fanget i min egen kropp. Jordmord sa at ikke alle får godkjent keisersnitt og ba meg tenkte på hva som skjer hvis jeg får avslag. Og jeg knakk nesten sammen. Måtte klype meg i fingern. Men tror ansiktet mitt fortalte hva jeg tenkte der og da. Jeg har nemlig ikke tenkt noe på det. Jeg er redd for å føde, ikke ha kontroll, timesvis med smerte, dårlig relsjoner med helsevesenet fra tidligere. Jeg vet ikke hva jeg gjør hvis jeg ikke får KS, men ungen må ut på en eller annen måte. Det vet jeg. Pga dette klarer jeg ikke glede meg over graviditeten, bli glad i barnet osv. Når noen nevner graviditeten så bytter jeg emne, jeg orker ikke snakke om det for fødselen er alt jeg tenker på.

    Er det flere som har det sånn?
    Jordmor sier at det å være redd er ikke god nok grunn, men jeg er livredd. Jeg er felt oppgitt og fortvilet. Håper en dag at kanskje ombestemmer meg, men akuratt nå føles det som at jeg er fanget i min egen kropp og ingen som kan redd meg :/

  • #2
    Sv: Fødselsangst

    Vil tro det er viktig for deg med en god jordmor som følger deg opp og gir deg ekstra samtaler og oppfølging pga angsten. Viktig å ha god kjemi da med jordmor. Når angsten din er så stor så ville jeg trodd at søknaden ville gått igjennom. Men jeg vet det er mange som har ønsket keisersnitt på samme grunnlag, men så likevel valgt vaginal fødsel. Da har de gjerne hatt samtaler med jordmødre på sykehuset og har da endret mening. Jeg for min del har ikke slitt med fødselsangst, men har full forståelse for at det gjør det vanskelig for deg å glede deg over svangerskapet. Men bare sånn at du vet det, så kan fødsel være en helt fantastisk opplevelse. Når jeg tenker tilbake på min fødsel (4 mnd siden), så er smertene langt ifra det første jeg tenker på. Ikke les skrekkhistorier, alle fødsler er ulike og alle opplever det annerledes. Lykke til, håper det ordner seg for deg
    SA 08,Jente 2013,MA 04/14,SA 07/14

    Comment


    • #3
      Sv: Fødselsangst

      Hei FrkLykkelig!
      Så flott at du tør å ta opp dette, det er jo den eneste måten å få hjelp på! Jeg har vært redd selv, men nok ikke like ille siden jeg klarte å snu det i løpet av svangerskapet. Men vi har samlet flere innlegg og svar om dette i en egen tråd som du finner her.

      Jeg vil kanskje særlig anbefale deg å lese innlegget til Bompijenta omtrent midt på side 3.
      Hun var livredd, men fikk god hjelp av EMBLA-teamet på AHUS til å takle det, og kom seg faktisk fint gjennom en vaginal fødsel. Det er jo ikke alle som klarer det selv om de får hjelp, men da får man kanskje ihvertfall nøstet opp i hva man er redd for og hvorfor, og kan få hjelp til hvor veien går videre derfra.
      Hvilket sykehus skal du føde på?

      Comment


      • #4
        Sv: Fødselsangst

        Jeg var sånn i begynnelsen. Freaka helt ut og satt og gråt bare ved tanken på at jeg ikke skulle få KS. Men så begynte jeg å lese fakta om KS og fødsler, ikke andre skrekkhistorier, det bare skremmer. Men ren fakta. Satte meg inn i hva fødeavdelingen her i byen kan tilby, tenkte gjennom hva jeg følte ville være rett for meg, og nå er jeg ikke så redd lenger. Altså, jeg gleder meg ikke, men jeg vet at jeg får en fødsel på mine premisser (sånn bortsett fra at jeg ikke vet når det skjer så klart), men jeg får styre hele "showet" selv. Og det hjalp meg.
        Venter et lite knøtt i oktober

        Comment


        • #5
          Sv: Fødselsangst

          Og du, snakk med jordmor om dette. De kan fortelle deg ren info om hva en fødsel innebærer, gi deg info om valgene dine, og de forstår deg.
          Venter et lite knøtt i oktober

          Comment


          • #6
            Sv: Fødselsangst

            Hei!
            Jeg har alltid, ALLTID sagt at jeg aldri skal føde. Jeg har hele tiden syntes at det høres veldig skummelt ut å gå mot en slik smerte frivillig.
            Plutselig i november fant jeg ut at jeg var gravid og jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre. Vi bestemte oss for å beholde barnet, men at jeg skulle gjøre alt jeg kunne for å få innvilget planlangt keisersnitt.
            Men.. etter mange samtaler med ei venninne som fødte i høst og flere i familien, så har jeg faktisk bestemt meg for å føde vaginalt. Jeg synes også keisersnitt høres skummelt ut da pga. sprøyta man får og det å være våken under en stor operasjon.
            Du skal tro jeg gruer meg enda, men ikke i nærheten av det jeg har gjort tidligere. Jeg tenker, hva er egentlig det verste som kan skje? Og hvor mange går igjennom dette hver eneste dag?
            Jeg tenker på fødselen hver dag og jeg gruer meg, men jeg roer meg litt ned med å uttrykke hva jeg føler for de jeg kjenner, så de kan berolige meg. Og jeg leser fødselshistorier, POSITIVE fødselshistorier (noen ganger negative og da). Neste time hos JM skal vi prate om selve fødselen og det er mange som sier dette hjelper masse.
            Ikke gå til fastlegen din, få deg jordmor, de kan mye mer om fødsler.
            Husk at hvis det ender opp med at du må føde vaginalt, så finnes det smertelindring. Og mange beskrive epidural som HIMMELSK, dette vil ikke jeg uttale meg så mye om da, for jeg er som sagt redd før sprøyte. Men jeg vil prøve lystgass og badekar. + At jeg skriver et fødebrev om alt jeg selv ønsker og alt om frykten min.
            Det om at du føler deg fanget i din egen kropp er du garantert ikke alene om. Jeg føler det litt sånn enda, siden jeg ikke har kontroll på det som skal skje. + at dette blir vårt første barn, så jeg er redd for at livet til meg og samboer kommer til å forandres helt. Men det er nok veldig vanlig å føle på alt når man er gravid. Dette er jo kjempestort!
            Jeg håper at det ordner seg. Og jeg kan forsikre deg, hvis JEG (pingleguri) klarer en fødsel, så klarer alle det. Må bare forberede seg "litt" psykisk

            Comment


            • #7
              Sv: Fødselsangst

              Angst er grusomt. Det å føle seg fanget i egen kropp kjenner jeg meg veldig igjen i. Angsten kommer når jeg føler jeg mister kontroll. Jeg begynner å puste fortere, hører hjertet slå hardt og fort og jeg kjenner en slags jernplate som ligger over brystet. Da jeg var gravid kom disse pusteproblemene veldig ofte. Følelsen av at noe vokste inni meg og ble større og større var noe jeg ikke hadde kontroll over. Jeg prøvde å ikke tenke på fødselen, jeg skjøv det bort hver gang disse tankene kom opp i hodet. Det var helt utenkelig at jeg skulle gjennom dette. Men det man fortrenger om dagen kommer frem om natten og det gjorde de i form av de verste marerittene. Jeg snakket med jordmoren min om dette og hun anbefalte meg å gå på et Lamazekurs. http://www.lillevenn.no/bli-med-pa-fodselskurs/ Dette reddet meg. Her lærte jeg forskjellige måter å puste på, ulike stillinger å være i under riene og alt som skjedde i kroppen under en fødsel. Etter kurset følte jeg at jeg hadde mye mer kontroll. Marerittene var ikke der lenger. Jeg tenkte at dette skulle jeg klare! Nå hadde JEG kontroll over angsten. Da riene begynte pustet jeg meg gjennom dem og ble ikke redd. Jeg følte jeg hadde kontroll gjennom å puste! Jeg hadde skrevet brev til jordmoren min om angsten min og hun og de andre som var i rommet var der for meg og hjalp meg. Og så kom gutten min. Det er det fineste jeg har opplevd og jeg ville ikke vært denne opplevelsen foruten. Jeg vet at angsten min er noe jeg skaper i hodet mitt. Det jeg er redd for og det jeg gruer meg til blir ofte ikke noe problem når det virkelig skjer. Jeg klarte det og alle klarer det!

              Comment


              • #8
                Sv: Fødselsangst

                vet ikke om dette hjelper,men det jeg tenkte med første mann var at dette var en annen type smerte,en "bra" smerte.Og når man først er der er det helt anderledes enn man har tenkt seg.det er klart at det gjør vondt,men men det er en helt annen type smerte enn hvis man feks er syk.husker at jeg hele tiden spurte om alt var ok med babyen og da jeg fikk ja til svar fikk jeg nye krefter og sånn fortsatte det.man er litt utenfor seg selv når det står på,man klarer mer enn man tror.og tro meg,jeg er ikke den som tåler mest smerte her i verden!!nå er jeg 28 uker på vei med andre mann og jeg gleder meg til fødselen,og det selv om jeg lå i 15 timer og endte med sugekopp,men det endte jo med verdens beste premie!!!!bare tanken på å få oppleve å få babyen på brystet gir meg masse krefter og verdens beste følelse!!lykke til,og bytt jordmor helt til du er fornøyd,du kan også bytte jordmor underveis i fødselen hvis du ikke har god kjemi med henne.masse lykke til og kos deg!!

                Comment


                • #9
                  Her kan du kanskje finne noen tips og råd før fødselen som kan hjelpe deg med fødselsangsten

                  http://jordmornytt.no/blogg/redd-a-fode/

                  Comment

                  Working...
                  X