Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Overvektig og undervurdert - frustrerte tanker om fødsel

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Overvektig og undervurdert - frustrerte tanker om fødsel

    Hei

    Jeg må lufte litt ut, og håper å høre andres tanker og opplevelser rundt overvekt og fødsel. Både erfaringer fra dere som har født, og fra dere som er gravide nå.

    Jeg er 36 år, og gravid for første gang. Vi ble gravide på første mens etter at jeg slutta på pillene, altså fulltreffer på første forsøk. Jeg har alltid tenkt at jeg er godt bygd for å lage barn, jeg har sinnsykt brede hofter og er kraftig og sterk. Jeg har drevet med lavintensiv kampsport i 15 år, og har et yrke med mye hardt fysisk arbeid. Min mor hadde tre relativt lette fødsler, og jeg slekter på henne i det meste. Problemet er at jeg er sykelig overvektig; 172 cm og 133 kg da jeg ble gravid. Nå er jeg i uke 29, og har gått opp 7 kg, så det er fint innenfor anbefalt økning. Alle andre målinger er også innenfor, eller bedre enn normalen. Jeg er typisk fat, but fit. Da jeg vurderte slankeoperasjon for seks år siden trakk jeg meg ut av programmet etter å ha gått i gruppe med andre overvektige og oppdaget at jeg var mye, mye sprekere enn alle på gruppa, og ikke ville ødelegge en fungerende kropp med operasjon. Vekten har ellers svingt mye opp og ned i forhold til treningsinnsats, spisemønster og ikke minst stress og pendling i jobbsammenheng.

    Jeg blir fulgt tett opp på Adipol på Rikshospitalet, noe som er trygt og fint, med hyppige besøk hos jordmor, ernæringsfysiolog, og flere glukosebelastninger og ultralyder. Jeg har foreløpig bare gode målinger, og er relativt aktiv, med ukentlige pt-økter på styrketrening og så går jeg 5 - 10 km hver dag. Er ofte støl og sliten på kveldene, men tror jeg har hatt et meget enkelt svangerskap så langt, med relativt lite ubehag. Ting kan selvsagt endre seg, nå som jeg går inn i tredje trimester. Men jeg setter ikke pris på den sykeliggjøringen jeg føler meg utsatt for. Jeg er sykemeldt 40 %, etter ønske fra jordmor, nettopp for at jeg skal fokusere på å holde meg frisk og trene fram mot fødselen. Jeg ble ikke veldig fortvilet over å ikke få søke meg til ABC-avdelingen, men måtte inn på adipol, pga overvekt. Jeg har lest at det tilbys badekar og flere typer smertelindring på alle avdelingene. Men i dag ble jeg veldig lei meg, og så ganske sint, da jeg fikk tydelig beskjed av jordmor om at det var svært tvilsomt om jeg fikk lov til å føde i badekar. Jeg er veldig glad i vann, og har i årevis brukt dusj som stressmestring hjemme, så jeg føler at det vil være veldig bra for meg. Jeg ønsker også å mestre fødselen så naturlig som mulig. Å få epidural ser jeg for eksempel på som en siste utvei. Jeg vet at mye kan oppstå i en fødesituasjon, men jeg vil gjerne prøve å stå i det og mestre denne store styrkeprøven.

    Alle mine målinger viser at jeg er sterk og frisk, til tross for overvekt. Likevel blir det fokusert veldig hardt på at dette er et risikosvangerskap, på grunn av statistikken rundt overvekt og graviditet. Men så lenge jeg er frisk, blir jeg veldig sint og lei meg over å bli behandlet som om jeg er syk. Jordmor, som er veldig snill, forklarte at jeg har mulighet til å prøve å ta det opp med leger på forhånd, men snakket om at jeg må ha på ekg-plastere og få kanyle i ryggen sånn i tilfelle det skal settes epidural, og at jeg neppe får føde i vann fordi det kan være vanskelig å lytte på fosterlyden hyppig nok, og det kan være vanskelig å høre den hos meg pga mye polstring. Sånn som hun beskrev det høres det jo ut som noe som foregår på en operasjonssal, heller enn noe som skjer på en fødestue. Jeg skal sloss for min sak og håper de lar meg få en mest mulig naturlig fødsel, dersom jeg fortsetter å være like frisk fram til termin.

    Jeg lurer på om andre overvektige har tilsvarende opplevelser, og om det er noen som har noen erfaringer fra overvektsfødsler å dele?
Working...
X