Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Kan ikke få barn, så jeg "adopterte" på nett (NB langt innlegg)

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Kan ikke få barn, så jeg "adopterte" på nett (NB langt innlegg)

    Hei!
    Jeg er ny her, og jeg vil fortelle litt om hvordan jeg takler min ufrivillige barnløshet.

    Jeg ble diagnostisert med PCOS (polycystisk ovarie syndrom) i 2011 som gjør det vanskelig for meg å få barn selv.
    Grunnet dette så har all morskjærligheten min "hopet seg opp" og jeg overøser alle med denne kjærligheten, uansett alder eller kjønn.
    Jeg sitter mye hjemme og er ufør med smerter, og takker være det så sitter jeg mye på nett og snakker med folk som har lik interesse som meg.

    Takket være sosiale medier og diverse møteplasser for slike "otaku-folk" som meg selv (otaku er en betegnelse for de som liker anime og manga) så har jeg truffet mange fantastiske folk over hele verden.
    Èn av de jeg har truffet er en gutt i Skottland, 6 år yngre enn meg selv (jeg blir 26).
    Denne gutten er uten en far (død) og har en mor som ikke viser omsorg og kjærlighet til sine barn.
    Han har hatt en traumatisk barndom som har gjort at han er mentalt mye yngre enn hva hans fysiske alder er.
    Det er også kommet opp noen psykiske diagnoser i senere tid grunnet disse barndoms-traumene.

    Men ja, tilbake til det jeg ville frem til.. hehe.

    Jeg følte at denne gutten trengte noen som viste at de brydde seg om han. Jeg begynte å snakke med han om hva han følte hver dag, hvordan det hadde gått på jobb, og hjalp han med tips om førstehjelp ved skader. Vi fant en god tone, og han respekterte meg og så opp til meg etter kort tid. Jeg fortalte han om min tilstand og hvordan jeg har en vane med å være litt mama-bear. Han fortsatte med å fortelle meg at han skulle ønske jeg var hans mor, siden han følte så mye morskjærlighet fra meg. Vi begynte å diskutere dette og søke litt på nettet om voksen adoptsjon, men det kan kun skje under meget spesielle omstendigheter.. Dermed ble det slik at vi bestemte oss for at jeg skulle "adoptere" han over nettet, på den måten at han kaller meg mamma og jeg kaller han for min sønn. Jeg passer på at han spiser sunt, pusser tennene før han går til sengs, gir han leggetid osv.

    Da jeg ble kalt mamma første gangen ble jeg veldig glad, men det var også ganske rart på samme tid. Min kjæreste vil ikke ha noe med dette å gjøre da han synes det er for rart at en gutt som er så nære min egen alder, og han mener at jeg blir utnyttet på grunn av min svakhet (jeg er for omsorgsfull).
    Jeg ser på meg selv som en ekte mamma, selv om det ikke er via blod eller offisielle papirer. Jeg har fortalt min farfar om at jeg "adopterte" på nett, og han har godtatt det, noen av mine nærmeste venner har gratulert meg med morsrollen, uansett hvor rart det er for andre.. Jeg snakker med sønnen min hver dag, og hver gang han kaller meg mamma smiler jeg og hjerte mitt smelter.

    Jeg ville bare lufte denne snodige metoden..
    Den er kanskje veldig uvanlig, men når man har så mye morskjærlighet inni seg, og ikke kan få barn eller adoptere (økonomiske årsaker), så er dette en metode for meg som fungerer
Working...
X