Kunngjøring

Collapse
1 av 2 < >

Disse fagfolkene besvarer ikke nye spørsmål

Disse fagfolkene besvarer ikke lengre nye spørsmål i vårt forum, men her kan du lese tidligere spørsmål og svar.
2 av 2 < >

Helsesøster besvarer ikke lengre nye spørsmål

Les tidligere spørsmål og svar
See more
See less

Tre års trass eller?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Tre års trass eller?

    Datteren vår på tre og et halvt kan være utrolig vanskelig for tiden. Hun må gå først opp trappen, være den som får låse opp ytterdøra når vi skal ut, ta på skoene i riktig rekkefølge o.s.v. altså de store tingene her i livet, hvis ikke blir hun hysterisk eller faller sammen i krampegråt eller begge deler. Hun kan gråte så hun hikker over å ikke få lov til å trekke tannpussen ut i mer enn fem minutter. Jeg vet jo at andre unger ikke er lette å ha med å gjøre bestandig de heller, men er dette normalt? Jeg synes jeg bruker all min tid på å prøve å forklare og parlamentere om alt og ingenting og at jeg kjefter og krangler hele tiden med henne. Det er slitsomt å ha det sånn og jeg lurer på om det er vi som gjør noe feil eller om dette er bare en fase vi må igjennom.

    Hva er passende straff å true med hvis hun overhodet ikke gjør som hun får beskjed om? Vi har brukt å la henne få en "time-out" inne på rommet sånn at alle skal få roet seg ned litt når det stormer som verst og denne uken tok vi fra henne smokken som hun bruker om natten ennå i noen dager som straff for dårlig oppførsel. Jeg trenger noe som virker avskrekkende av og til føler jeg, men når en ikke skal og ikke vil legge hånd på barna blir mulighetene for straff der og da litt små. Jeg synes fortsatt hun er for liten til å forstå at lørdagsgodtet blir tatt bort hvis hun gjør noe galt på mandag og ukepenger får hun ikke ennå så de kan heller ikke inndras. Hun har ikke så mye begrep om tid, så det nytter ikke å si at teaterbillettene vi har kjøpt til neste måned ikke kommer til å bli brukt. Jeg trenger noe som virker her og nå, som oppfattes som noe hun vil unngå, men som ikke gjør henne redd eller virkelig lei seg, hvis du skjønner hva jeg mener. Egentlig så tror jeg at jeg håper på en mirakelkur kanskje. :oops:

    I hvert fall så trenger jeg noen gode tips og råd generelt om treåringer. Jeg er sliten av å slåss! Jeg prøver å snakke med henne om at hvis vi greier å snakke ordentlig sammen og være greie med hverandre, får vi mer tid til sånt som er hyggelig, som lesing og synging og baking og annet som hun liker å få være med på og hun skjønner nok hva jeg sier der og da, men det går inn det ene øret og ut det andre. :? Hjelp!
    Nennemor vinker 1 : , Elise f. juli -99 Eirik f. mars -02 :hopp3: og Lars f. okt. -04

  • #2
    Hei
    ojj det spørsmålet er vanskelig! Det er jo skrevet flere bøker om emnet! Skjønner hvordan du har det (ehh har prøvd det selv), og det er normalt!

    Du er ikke den første som føler at du sitter fast i en negativ blindvei hvor du er helt utslitt i hodet, og dagen er fylt med "NEI", kjefting og diverse avstraffelser.

    Det er litt vanskelig å gi råd uten å kunne snakke med deg ordentlig.
    Jeg tror egentlig det beste hadde vært å ta kontakt med din helsesøster og få en time. Ikke fordi det nødvendigvis er noe galt eller hun/han har det perfekte svaret, men fordi bare det å skulle forklare til andre hva som foregår kan hjelpe deg å sortere noen tanker i ditt eget hode. Det kan hjelpe deg å ta et steg tilbake og se ting litt utenfra og fra treåringens vinkel, og da kommer ofte løsninger av seg selv.

    Passende avstraffelser fins det mange teorier om, men du har helt rett i det du sier om forståelsen av disse. For en treåring må de komme med en gang og være kortvarige. Hvis man blir for sinte (særlig foreldre) er det lurt som du sier; å ta tid fra hverandre for ikke å koke over.
    Hva med å snu det til positivt istedet for negativt? Istedet for "hvis du ikke gjør datt får du ikke datt" sier dere "hvis du gjør datt skal vi gjøre ditt".

    Hvordan man oppdrar sine barn er så forskjellig, hver familie må gjøre det som passer for dem. Jeg beklager om dette er litt generelt og kaskje ikke passer helt, men da passer det heller å snakke med din helsesøster (eller noen andre med gode råd!)

    Noen ting å tenke på:

    :idea: Når dager blir veldig negative kan det lønne seg å tenke igjennom om noen av konfliktene kunne vært unngått. Å være foreldre handler ikke om å vise hvem som har "makta". Noen konflikter er rett og slett uviktige, som det med trappene og ytterdøra. Når det blir mindre "NEI" og kjefting legger barnet bedre merke til når det faktisk kommer. Det er ikke bare bakgrunnsstøy. Tenk over før du sier nei, er det kanskje ikke så viktig? For når du først sier nei må du jo være konsekvent....

    :idea: Tenk på hva som er bakgrunnen til konflikten:
    *dårlig tid (alle barn får snegleføtter når du sier "skynd deg")
    *oppmerksomhet (all oppmerksomhet er "bra" for en treåring om det er klemmer eller kjefting)
    *pen oppførsel (ikke søle, rope, rote osv)
    *være snill (ikke slå, ta fra leker, høre på mor/far...)

    :idea: Jeg ser du har et mindre barn, har du tenkt på at hun kanskje må sloss mer for oppmerksomhet enn før? "søskensjalusi" er ikke nødvendigvis noe som kommer så for du tar babyen hjem fra sykehuset men mer når de ikke er babyer lenger. Det trenger ikke gå utover søsknene i det hele tatt, som oftest er det foreldrene som får "svi".

    :idea: Prøv å sett deg i hennes sted noen ganger. Det er ikke alltid samme grunn for alt hun gjør. Noen ganger er hun sint og trassig fordi hun er trøtt, lei seg (trenger en klem) redd, har vondt/er syk, sulten.

    :idea: Det virker som din datter er en av de som helst skal "gjøre selv". Tenk på at det betyr dere har inngitt henne med mye kjærlighet og selvtillit slik at hun faktisk har tro på at hun kan gjøre det selv!

    :idea: La henne få valg. Du bestemmer selvfølgelig hva valgene står immellom men barn elsker å bestemme selv. "vil du ha det eller det pålegget?" "Vil du jeg løfter deg inn i bilen eller klatrer du selv?" Skal du ha de gule eller grønne sokkene?" Inngå kompromisser og gi alternativ (jeg skjønner du gjør masse av dette allerede) og dermed unngå at barnet bestandig får følelsen av å lide nederlag. (Min mor sa til meg at vi burde sende småbarnsforeldre til krigsforhandlinger fordi de var eksperter på å forhandle...)

    :idea: Advar på forhånd. Ikke storm inn midt i leken og si at vi skal i butikken nå! Gi noen minutter på å avslutte leken og instille seg på å bli med. Avtal på forhånd på hva som skjer i butikken, særlig foran godtedisken....

    Jeg er ikke sikker på at hun forstår det siste argumentet ditt. Hva med å forenkle det litt: "Hvis du pusser tennene dine raskt nå har vi tid til å lese en bok før du legger deg!" eller "Hvis du sitter fint i vogna i butikken så jeg jeg kan handle raskt, baker vi en kake når vi kommer hjem" Avstraffelser trenger ikke ta mer en 10 minutter, så kan dere synge en sang etterpå...

    Blir det mye så ta pauser og kom deg ut! Det er ikke å gi opp, men å samle energi nok til å være en god forelder.... :O:

    Hvis andre har meninger, tips eller råd sleng dere på!
    Hilsen helsesøster cecilie

    Comment


    • #3
      Takk for svar! Egentlig så vet jeg jo de tingene du skriver, men det var greit å få dem listet opp på ett sted og det var også godt å få bekreftet (igjen) at vi ikke er de eneste som sliter med dette og at vi i hvert fall ikke gjør alt feil.

      Det var et godt råd du kom med på slutten, å bli mer konkret mener jeg. Jeg får vel finne frem ennå noen gulerøtter og la pisken henge på veggen en stund til.
      Nennemor vinker 1 : , Elise f. juli -99 Eirik f. mars -02 :hopp3: og Lars f. okt. -04

      Comment


      • #4
        Hei Nennemor!

        Skjønner at du har det slitsomt for tiden - jeg har også en viljesterk 3-åring.

        Nå har du fått en flott tilbakemelding fra helsesøster. Kanskje disse artiklene også kan være nyttige? Jeg har hentet en del stoff om utviklingskrisa "trassalder" som du kan lese om både under 2 og 3 åringen her:
        http://www.mammanettet.com/barnets%2...ling/index.htm

        Lykke til! Gi beskjed om du finner den ultimate oppskriften på hvordan man håndterer rasende 3-åringer, da. :rar:
        Mamma til 3: Gründer, tidligere redaktør og fagansvarlig for Mammanett.no

        Comment


        • #5
          Takk skal du ha! Jeg kommer tilbake på det når jeg har funnet vidunderkuren!
          Nennemor vinker 1 : , Elise f. juli -99 Eirik f. mars -02 :hopp3: og Lars f. okt. -04

          Comment


          • #6
            den berømte svenske professoren i psykiatri, Johan Cullberg:
            ”Altfor mange foreldre har så dårlig samvittighet for den manglende tid til å være sammen med barna at de har vanskelig for å være bestemte og grensesettende. Mange har dessuten små tanker om seg selv som foreldre. Min erfaring er at når folk først får mulighet til å være fornuftige, så er de det – også som foreldre.”
            Hilsen helsesøster cecilie

            Comment

            Working...
            X