Kunngjøring

Collapse

Disse fagfolkene besvarer ikke nye spørsmål

Disse fagfolkene besvarer ikke lengre nye spørsmål i vårt forum, men her kan du lese tidligere spørsmål og svar.
See more
See less

Ildsindt og rasende 3 åring...

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Ildsindt og rasende 3 åring...

    Min 3 år gamle datter er mildt sakt ildsint på alt. Hun har en tendens til å ødelegge ting om æ sier nei eller at dette må du ikke gjøre. Vil nesten ikke si nei til henne mer, fordi d blir krig... Har prøvd "time out" på forskjellige måter, men d nytter ikke. Hun forstår rett og slett ikke hvorfor hun blir satt der, selv om æ prøver å fortelle henne det. Hun blir helt forstyrret av at ting ikke er som hun vil ha det. Hun kan bli så sint at det ikke finnes noe ord på det når hun ikke kan få noe vi ikke har. Æ prøver pent å snakke til ho å si at "du kan ikke få det, fordi vi ikke har det" men hun hører ikke på mæ å bare skriker¨å roper. Æ har prøvd å overse henne når hun blir sånn, men hun kan holde på i flere timer.... Ellers må bruker æ en god halv time på å klare å avlede henne slik at hun glemer det hun ikke får. D nytter rett og slett ikke å overse henne. Det samme skjer om hun ikke får den koppen eller skjeen hun vil ha, hun lar rett og slett være å spise da... ... Hun blir også sint om hun ikke får til og kle på seg klærne slik hun vil, da river ho av seg klærne hiver dem vekk, så er det på igjen med timer med hyling og surhet, eller harde forsøk om avledning.... Og hun tåler ikke at faren snakker til hene eller sier nei til tider, selv om hun er kjempe glad i han. Det samme gjelder mæ også hun slår og dytter mæ bort, men om æ går så e det også galt.

    Dette er så fustrerende.... Vet ikke ka æ skal gjøre med henne. Har prøvd å stå på mitt og være hard mot henne, men det nytter heller ikke.
    Stor klem fra Katja og gull ungene

  • #2
    Sv: Ildsindt og rasende 3 åring...

    Ja, dette er ei jente med skikkelig temperament, og jeg skjønner godt at dere blir slitne og frustrerte! Det er jo slik at vi alle er utstyrt med forskjellig temperament, forskjellige måter å takle livets opp,- og nedturer på.

    Hun har nok et indre og ytre liv som er ganske motsvarende, og som gjør henne forvirret og frustrert, derfor bare må hun reagerere.

    Jeg ville møtt henne med forståelse, men samtidig være klare på hvor grensene går. Hun trenger nok å ha det trygt og forutsigbart rundt seg, så klare grenser er bra, bare det ikke blir for mange og for rigide.Ved å bli møtt med forståelse vil hun lettere godta seg selv, og etterhvert lære å kanalisere følelsene.
    Lykke til
    Hilsen spesialpedagog/nanny Berit

    Comment

    Working...
    X