Kunngjøring

Collapse

Disse fagfolkene besvarer ikke nye spørsmål

Disse fagfolkene besvarer ikke lengre nye spørsmål i vårt forum, men her kan du lese tidligere spørsmål og svar.
See more
See less

2 1/2 års trass?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • 2 1/2 års trass?

    Sønnen min på 2 1/2 år har alltid vært en rolig gutt,og det har aldri vært noen problemer med grensesetting på noe vis. Og vi har hele tiden tenkt at vi har gjort en god jobb....men nå,etter sommeren har han plutselig forandret seg...og ingenting av det vi gjør,hjelper..

    Han blir rasende om han ikke får viljen sin,det nytter ikke å snakke forståelsesfullt til han,ikke å overse,ikke å kjefte,ikke å avlede eller bare simpelthen holde han og klemme han...
    Og han kan ha hele slike dager...og det er så slitsomt..

    Han får ikke i seg mye sukker,for vi er strenge på at søtsaker og loff er forbeholdt lørdager.
    Men vis han ikke får nugatti på brødskiva fordi vi sier at det er mandag,så kan han nekte å spise det måltidet.

    Og han har begynt å hyle så fælt,noen ganger fordi han er sint,andre ganger bare fordi han vil ha oppmerksomhet,og det nytter ikke å få han til å slutte,uten at han har tenkt det selv.

    Måltidene er som regel slitsomme,han spiser generelt mindre enn før (før spiste han alt mulig,var ikke kresen på noe)..vi har prøvd å dandere maten,lokke med frukt vis han spiser middagen først osv..men nei..og plutselig ligger middagen i gulvet eller han sender både tallerken og kopp bortover bordet,vis vi blir strenge,sier han bare at det er artig og smiler...Har også prøvd å overse,men det hjelper ikke..

    Andre ganger når vi blir strenge,så kan han plutselig komme bort og gi oss en klem,for det vet han jo at vi liker..men da er det vanskelig å vite hva man skal gjøre...jeg bruker jo å være god tilbake da,men da har han jo liksom sluppet unna det han nettopp har fått skjenn for.
    I det siste har han også begynt å slå og sparke lillesøstra si,sånn helt ut av det blå,også blir han forskrekka eller lei seg vis hun begynner å skrike...noen ganger når vi roper ut at,nei,sånn må du ikke gjøre..så bare ser han på oss,smiler og sier at det er artig....

    Før når vi leverte han i barnehagen var det aldri skriking når vi dro,men det er det nå,uannsett hvordan vi gjør det,og vi bruker aldri lang tid når vi først har bestemt oss for å si hadet..hun som driver familiebarnehagen sier at han roer seg så fort vi har gått,og jeg ser jo at han har det kjempefint der,for han snakker jo støtt og stadig om bhg og hva de gjør.

    Vi har prøvd å overse de små tingene og heller ta de store fightene,men til ingen nytte....dette er da ikke så enkelt som på TV...hvorfor funker det ikke til oss?

    Han er ikke slik hver dag,han har jo dager hvor han er blid og fornøyd hele dagen også.
    Men de dagene han ikke er det,de tar på..

    Nå tror jeg at jeg har fått med meg det meste.....har du noen råd til hvorfor han plutselig har forandret seg slik? Og hva vi kan gjøre?
    Kan det kanskje være søskensjalusi også...men har egentlig ikke tro på det selv,for han er jo også veldig god mot lillesøstra si..
    Time-out har vi prøvd,men han virker for liten til å kunne skjønne det...
    Han er jo i bunn og grunn en skikkelig go'gutt som vi elsker så høyt,men det er tungt med denne nye oppførselen hans...
    Last edited by Leca; 14-09-06, 21:52.
    Leander 28.03.04 Strategiske mål v/ fødsel: 3560,50.
    Carmen 10.01.06 Strategiske mål v/ fødsel: 2690,47.

  • #2
    Sv: 2 1/2 års trass?

    Ja, sånn er det ofte å ha barn; vi synes alt går så bra, barnet er harmonisk, alt er bare idyll. Og så plutselig, som lyn fra klar himmel, skjer det: Barnet blir plutselig uregjelig, ikke til å handskes med.Vi bli overrasket og kanskje litt skremt; Er mitt barn umulig, er han blitt slem? Også har vi hørt om at det finnes metoder for å få bukt med alle problemene, men de virker ikke alltid, og vi blir bare mer slitne. Det blir mye kaving, og hverken foreldre eller barn får det noe bedre, tvert imot.

    Jeg vil råde dere til å ta det med ro, ikke mas for mye med det. Barn går gjennom faser i livet, alt er nytt, alt må sjekkes, de skal lære alt det vi kan fra før. Det er ikke alltid vi skal analysere og finne svar, noen ganger må vi bare godta at det er en del av livet. Måten barnet blir møtt på er utslagsgivende, og foreldrenes innstilling til barnet betyr alt.

    Mine råd: Ikke gjør store endringer på daglige rutiner på grunn av ham, han skal nemlig lære å bli en del av et samfunn, og det starter i familien. Han må få lov til å prøve, feile, prøve igjen, bli frustrert, gå på trynet, reise seg opp igjen,- og til slutt mestre. dere må være tilstedeværende og ta imot, samtidig som dere må la ham være i fred og ikke forvente resultater. Vær konsekvent på at det å slå eller annet som skader eller sårer, ikke fører til noe som helst, det er rett og slett ikke godtatt.

    Ut fra det jeg lese, virker det som om sønnen deres har humor, bruk den, humor gjør susen!

    Tilslutt: Gi ham masse kos, vær der for ham. Det er slitsomt å vokse opp, da er det godt å ha et trygt fang å gjemme seg i. Jeg kan love dere en ting: han blir aldri den han var, gudskjelov, det betyr at han utvikler seg.
    Lykke til
    Hilsen spesialpedagog/nanny Berit

    Comment

    Working...
    X