Kunngjøring

Collapse

Disse fagfolkene besvarer ikke nye spørsmål

Disse fagfolkene besvarer ikke lengre nye spørsmål i vårt forum, men her kan du lese tidligere spørsmål og svar.
See more
See less

Temperament...

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Temperament...

    Hei Nanny-Berit

    Jeg håper du kan hjelpe meg litt i denne saken. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men det er vel bare å starte et sted.
    Jeg har en sønn som blir 4 år i januar. Han har alltid hatt et veldig temperament og kan bli hysterisk dersom ketchupen blir lagt på pølsa før sennepen, dersom skjeen blir puttet i youghurten før han vil, hvis jeg f.eks. går inn "feil" port i barnehagen eller, ennå verre, kommer for å hente ham _før_ han har rukket å komme ut etter fruktspising kl 15. Jeg forstår at dette ikke er uvanlige situasjoner i hverdagen til mange med barn i denne alderen og dette med pølsa er en konstant ting - han nekter rett og slett spise den pølsa som har fått ketchup på først. Dette er for ham krise med stor K! Ikke det største problemet for meg å ta sennep på først liksom, men mange andre ting er ikke alltid konstant og det er dette som plager meg! Jeg vet aldri hva som kommer til å trigge temperamentet hans. Det kan være en fille ting for meg, men som selvfølgelig ikke er det for ham. Jeg forstår at vi er i to forskjellige "verdener" når det kommer til alder. Hans syn på ting er ikke som mitt og det skal heller ikke forventes, MEN... Hvordan takle temperamentet hans riktig?

    Si jeg kommer for å hente ham i barnehagen. Når jeg kommer går jeg inn en såkalt feil port (de har 3 i barnehagen). Reaksjonen hans er å bli illsint! Han skriker til meg, griner, slår og lugger. Det kan ta nesten en 1/2 time før han roer seg såpass at jeg kan snakke med ham uten å få et hyl til svar/avbrytelse. Det er ikke slik at han slår og lugger hele tiden, det er bare i starten, men det virker for meg som om han "låser" seg i sinnet. Jeg oppnår ikke kontakt med ham... Når jeg har kontakt kan han fortelle meg hvorfor han ble så sint. Jeg forsøker å forklare at jeg ikke kan vite hva han tenker og at det bare er han som vet hva han tenker. Mulig er dette en sjanseløs forklaring i og med at han kanskje ikke vet hva ordet "tenke" betyr!
    Uansett, når en slik situasjon oppstår - hvordan takler jeg den?

    Skal gi et eksempel til, som faktisk skremmer meg! Han fikk en is til barneTV og ville ha en til. Egentlig synes jeg en er nok, men denne gangen hadde jeg faktisk ikke flere heller. Dette trodde han ikke på og gikk for å se. Ja vel, tenkte jeg - bare se, det blir ikke flere av den grunn. Etter en stund, da han hadde trålet alle hyllene i fryseren opp og ned gikk jeg for å se hvordan det gikk. Jeg gjenntok at vi ikke hadde, men han ville at vi skulle ha. Jeg sa at alt det kalde gikk ut av fryseren hvis døren sto så lenge oppe og at da ville all maten inni der bli ødelagt og sa vi måtte lukke den. Men han _skulle_ finne is og nektet lukke døren. Etter mange gjentatte forklaringer måtte jeg til slutt flytte ham vekk for å få lukket døren. Og det var da han i et vilt raseri slo til meg og hylte. Han ble derfor satt i sin egen "slem-gutt" stol til han roet seg (ikke mer enn 2 min.). Etterpå når jeg snakket med ham om dette husket han så langt til at jeg hadde lukket døren til fryseren. Han husket i midlertid ikke å ha slått og hvorfor han ble satt i stolen... Fikk han her et så voldsomt raseri at han faktisk fikk blackout?

    Den siste historien skremmer meg som sagt for er det slik at han får blackout kan det jo bli farlig, eller er det normalt hos en 4-åring å ikke huske dette?

    Uansett ville jeg sette stor pris på om du kanskje kunne hjelpe meg med hvordan jeg skal oppføre meg og takle han i situasjoner hvor han blir så sint.
    Jeg vil det beste for min gutt og jeg håper du har tips til meg.

    På forhånd takk for svar.
    Hilsen akw
    *Det er helt greit å bo i en andegård så lenge man lå i et svaneegg*

  • #2
    Sv: Temperament...

    Hei.
    For en fortvilet situasjon, både for deg og gutten! Jeg skal prøve å komme med noen tanker rundt dette som jeg håper du kan bruke. Slik jeg leser det du skriver, virker det som du takler ham helt bra, og mest sannsynlig vil dette roe seg ned med tiden. Det er jo slik at barn er født med ulikt temperament, noen mer enn andre. Dette kan ikke endres, da det ligger til personligheten, men barna kan lære å håndtere og kanalisere temperamentet sitt på en måte som gagner både dem og andre.

    Sønnen din må etterhvert lære å bli litt mer fleksibel, og det lærer han nok best ved at ting ikke alltid blir som han forventer. Jeg ville gradvis vise ham at du ikke kan følge hans ønsker til enhver tid, men være klar til å ta imot hans reaksjoner, vise med hele deg at du skjønner ham og at han synes det er vanskelig. Gi ham tid og trøst. Ja, det kan nok tenkes at hans reaksjone var så kraftig at han "blacket ut" et øyeblikk. Jeg tror nok ikke dette er farlig, men det er klart viktig at du er til stede.

    Han vil nok bruke litt tid på å lære hvordan hans følelser fungerer, og han opplever nok også at hans følelsesutbrudd kan være ganske skremmende. Gi ham aksept for følelsene, men ikke gi etter til enhver tid for å unngå de. Bare vær den trygge havnen jeg opplever at du er.

    P.s. Jeg har noen artikler om dette liggende på min nettside, du kan jo se om du får flere gode svar der.
    Lykke til.
    Hilsen spesialpedagog/nanny Berit

    Comment

    Working...
    X