Kunngjøring

Collapse

Disse fagfolkene besvarer ikke nye spørsmål

Disse fagfolkene besvarer ikke lengre nye spørsmål i vårt forum, men her kan du lese tidligere spørsmål og svar.
See more
See less

Trass!!!

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Trass!!!

    Jeg har to døtre som for tiden trasser noe helt forferdelig, føler ofte at dagen min går med på å irettesette ungene, og det gjør jeg tydeligvis på feil måte, for de bare fortsetter. Hun eldste er 4 år, og går i barnehagen 3 dager i uken (mandag, onsdag og fredag) og ofte ser jeg at hun oppfører seg verre på de dagene hun er i barnehagen enn hva hun gjør når hun er hjemme med meg. Det vil si, hun oppfører seg eksemplarisk i barnehagen, men når hun kommer hjem... :daane: Ikke vet jeg helt hvordan jeg skal takle det heller, har prøvd time-out, kjefting og smelling og jeg har prøvd å prate med henne. Ingenting hjelper noe særlig.

    Enda verre er det med hun på 18 måneder. Hun er et trassetroll uten like, og da jeg tok det opp med helsesøster, fikk jeg bare beskjed om at det ikke var noen vits i å irettesette så små barn, for de forsto ikke at de gjorde noe forbudt. Men jeg kan sverge på at hun vet godt hva som er lov eller ikke altså, så får bare helsesøster si hva hun vil.

    Hvordan skal jeg takle det?
    02 05​​ 06 09


  • #2
    Sv: Trass!!!

    Hei.
    Ja, trass kan være veldig slitsomt til tider. Men jeg er tildels enig med helsesøster; irettesetting er nok ikke tingen. Ikke fordi de ikke vet at de gjør noe galt, for det har de skjønt for lenge siden, helt sikkert. Og barn er så utrolig flinke til å finne våre svake punkter, spesielt hvis de er sinte på oss for et eller annet.

    Men jeg opplever trass som positivt i utgangspunktet, det er den som holder oss i gang og får oss til å yte vårt beste. det som gjelder er å lære barn å kanalisere sine følelser, ikke slå ned på de. Jeg ville ha gitt dine barn noen utfordringer, la de delta og ta ansvar for daglige gjøremål, la de få en smak på det virkelige liv, og dermed også få de til å føle seg verdifulle. Ingenting er mer frydefullt enn å oppleve barn som går inn for en oppgave med kropp og sjel. Jeg tror ofte trass kommer av for mange grenser, for mye kjefting og for få utfordringer. Barn ønsker ikke å være umulige, men hvis det er da de får oppmerksomhet, ja, så er det jo bare å fortsette.

    Når barn oppfører seg eksemplariske borte og tar det ut hjemme, skal man se på det som en æresbevisning; hun er trygg hjemme og kan puste ut! Men dersom du aksepterer hennes følelser mer, vil hun også ture å vise sitt virkelige jeg borte, og det vil bli en bedre balanse.

    Håper dette ga deg noen tanker på veien.
    Hilsen spesialpedagog/nanny Berit

    Comment

    Working...
    X