Kunngjøring

Collapse

Disse fagfolkene besvarer ikke nye spørsmål

Disse fagfolkene besvarer ikke lengre nye spørsmål i vårt forum, men her kan du lese tidligere spørsmål og svar.
See more
See less

oppkjeftig 2 1/2 åring....

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • oppkjeftig 2 1/2 åring....

    Jeg lurer på hva man skal gjøre når ei lita jente på 2 1/2 år plutselig blir oppkjeftig til sine foreldre når hun ikke får viljen sin... det hjelper ihvertfall ikke å si til henne at slikt skal hun ikke si ! Hun kan brøle og si f.eks "NEEEI, NÅ SLUTTER DU MED DET!!!" det er ganske pinlig når vi har besøk, de tenker vel "herregud hva er dette for en barneoppdragelse....." men jeg skjønner ikke hva vi har gjort for at ho tørs være så frekk mot oss ! Har prøvd utallige ganger å bære henne innpå rommet sitt når hun svarer slikt tilbake... men det hjelper ikke.

  • #2
    Sv: oppkjeftig 2 1/2 åring....

    Hei.
    Det er vel dette man kaller "trassalder", og det trenger ikke å utvikle seg til et stort problem, det avhenger av hvordan hun blir møtt av de rundt seg. Litt bakgrunnstanker først:

    Din datter har oppdaget noe nytt: At hun faktisk har egenvilje, og at hun kan bruke den. Barn er oppdagere, og her har hun oppdaget noe ingen visste fantes, egenvilje, noe så smart Foreldre har som oppgave å veilede, men må regne med at resultatene kommer gradvis. Dette er en fase blant mange som hun skal gjennom, og faser tones ned alt etter hvor mye, hvor lite og ikke minst hvordan vi reagerer. Jeg ville råde deg til å reagere litt mindre strengt, samtidig som du gir grei beskjed om at det ikke er slik man sier. La henne forstå at du skjønner henne, at hun må få teste ut hvordan denne nye oppfinnelsen fungerer, bagateliser og ignorer. Sett ord på hva hun gjør:"Nå sa du sånn, og da reagerte damen slik, kanskje du skal si noe annet neste gang."

    Egenvilje er god å ha, de må bare kanaliseres på en god måte.
    Eks: Da min eldste datter var liten, kom hun hjem fra barnehagen og sa et banneord. Jeg så forskrekket på henne og sa: "Neimen, hva sa du? Kan du sånne ord du da?". Hun svarte, veldig fornøyd med seg selv og med et glimt i øyet at, ja det kunne hun. "Er du litt rampete nå?" spurte jeg med et lust smil. "Ja" svarte hun fornøyd. Vi utforsket "banneord" den dagen, lagde våre egne, var litt rampete sammen. Samtidig forklarte jeg henne at banneord er kjekt å spare på til man trenger det, at folk flest ikke synes noe om banning, og at vi har nok av ord i språket vårt, vi trenger sjeldent banneord. Jeg har nesten ikke hørt henne banne siden det.

    Møt barn med en god blanding forståelse, humor og alvor. Det vil gå over etterhvert. Lykke til
    Hilsen spesialpedagog/nanny Berit

    Comment

    Working...
    X