Kunngjøring

Collapse

Disse fagfolkene besvarer ikke nye spørsmål

Disse fagfolkene besvarer ikke lengre nye spørsmål i vårt forum, men her kan du lese tidligere spørsmål og svar.
See more
See less

Utprøvelsesalder

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Utprøvelsesalder

    Sønnen min har akkurat blitt to år, og har kommet i en alder der han virkelig skal prøve oss ut, kanskje spesielt meg.

    Han er en viljesterk liten gutt. Men også veldig god og omsorgsfull.
    Største problemet vil jeg si er når vi skal ut å gå tur, eller ut i det hele tatt. Han bare stikker av! Jeg er gravid og vil helst slippe å løpe etter han, samt bære han mer enn nødvendig. Når han skal gå selv, går han aldri ved siden av vognen, han løper rundt overalt, gjerne feil vei. Han skal også klatre og hoppe på alt.
    Når vi skal i bhg, løper han ofte rundt i hele bhg, før han blir med inn. Med hendene fulle av sekk, klær osv, er det ikke bare bare å løpe etter og bære han inn heller.

    I de tilfellene han slår seg vrang på tur, pleier jeg å gi han beskjed at enten må han gå pent, eller sitte i vognen. Han ender i vognen etter fem minutter hver eneste gang. Da med hyl og skrik for han vil jo gjerne gå selv.
    De gangene han skal løpe rundt i hele bhg rundt før vi går inn, pleier han å få gjøre det. Jeg står og venter og prøver selvsagt å lokke han. Til slutt kommer han jo, men det er slitsomt at han alltid skal løpe avgårde.

    Hvordan kan vi takle dette, og få han til å forstå at alt går lettere når han går pent? Både jeg og samboeren gruer oss nesten litt til neste baby blir født, hvis en av oss skal ut med dem begge samtidig. Da er det ikke like lett å sette fra seg vogn med baby for å løpe etter guttungen..
    Lille N *høst -03* :ttd:
    Filippa *vår -06*

  • #2
    Sv: Utprøvelsesalder

    Hei
    Ja, her har dere litt å bryne dere på
    To års alderen ser ut til være "stikke-av-alderen". De er kommet i en alder hvor de faktisk kan vinne noen kamper med mamma og pappa, og de gjør det med største iver! Men det er klart at dette ikke går i lengden, det kan jo være livsfarlig for ham, og veldig slitsomt for dere.

    Du burde komme ham i forkjøpet. Ta en prat med ham før dere skal gå, si at du gruer deg, for du synes ikke det er greit om han løper rundt, både fordi du synes det er slitsomt og fordi du er redd noe kan skje ham. Spør om han har noen gode ideer til hva du skal gjøre. Barn synes det er veldig spennende å få være delaktige, dessuten lærer de mye av det. Si at du lurer på om løsningen kan være å sette ham i vogna, spør om han har noen andre ideer. Det er klart at språket til en to-åring ikke er så veldig avansert, men han skjønner godt hva du mener, og du kan få ham til å bli enig med deg. F.eks: Hva om jeg lar deg løpe tre ganger rundt barnehagen hvis du lover å høre på meg hele veien. Da møtes dere på halvveien, og han føler at dere er på lag.

    Hvis han allikevel havner i vognen etter fem minutter med hyl og skrik er jo hans problem, dumt av ham, men en nødvendig konsekvens. Da har han ikke holdt avtalen. Be de ansatte i barnehagen om hjelp når dere kommer, slik at du slipper den tunge jobben.
    Håper dette kan hjelpe dere litt. Lykke til
    mvh nanny-Berit
    Hilsen spesialpedagog/nanny Berit

    Comment

    Working...
    X