Kunngjøring

Collapse

Disse fagfolkene besvarer ikke nye spørsmål

Disse fagfolkene besvarer ikke lengre nye spørsmål i vårt forum, men her kan du lese tidligere spørsmål og svar.
See more
See less

Hører ikke på nei

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Hører ikke på nei

    Jeg har en nydelig datter på 19 måneder Men i de siste månedene har hun begynt å ikke høre når jeg sier nei, og finner på alle mulige rampestreker. Hun begynte i barnehagen i august og ble storesøster i september. Den nye babyen er dessverre veldig urolig og krever min oppmerksomhet stort sett hele tiden. Mannen min er kun hjemme fra 6-8 på kvelden, så derfor blir det ikke så mye oppmerksomhet på storesøster, selv om jeg prøver å inkludere henne i bleieskift, mating osv. Men det er stort sett sutring og gråting hele dagen fra hun kommer hjem. Vet jo at hun er sliten også. Men problemet mitt er hva jeg skal gjøre når hun ikke hører på nei og begynner å gråte og finner på sprell hele tiden,skal jeg gi henne noe "straff" som stolsitting eller er hun for liten til det?Eller er det min egen skyld at hun ikke hører, at hun skriker etter oppmerksomhet?Tar i mot alle råd
    En annen ting er at hun i 5 dager nå ikke vil sove i senga si, gråter og gråter og etter 10 minutters gråting og jeg har prøvd å roe henne flere ganger i senga, så tar jeg henne opp, og hun sovner på fanget mitt i stua. Hun har alltid vært flink og sovnet alene siden hun var 6 måneder og så plutselig skjer dette. Noen råd?

  • #2
    Sv: Hører ikke på nei

    Hei.
    Jeg skjønner at dette er slitsomt for deg, men også for henne. Gråt er gjerne tegn på at noe ikke er helt som det skal, og i dette tilfelle tror jeg det dreier seg om to ting. For det første er hun i den rette "nei-alderen", men jeg lover deg at dette er bare en begynnelse. Jeg ville ha kuttet ned antallet av dine "nei" pr dag, prøv å prioritere hva som virkelig betyr noe og vær konskvent på de, og la resten være. Du vil ikke få positive resultater ved å fortsette å sette grenser for henne, jo flere grenser hun får, jo mer vil hun nekte. Du skriver at hun finner på rampestreker. Deilig, tenker jeg da. Det virker som dattern din har humor, noe de aller fleste barn har en god porsjon av. Jeg vil råde deg til å møte henne med humor en gang i blant, og se på reaksjonen da. Hun vil da føle at det ikke er så viktig for henne å markere, fordi det ikke er så alvorlig. Da viser du henne samtidig at du ikke er interessert i noen maktkamp.

    Det andre som slår meg er at det nok plutselig har gått opp for henne at hun ikke er liten lenger, dere har jo fått en i hus som er mindre og som har tatt plassen hennes. Dermed ønsker hun kanskje å "smake" en siste bit av det å være baby før hun tar neste skritt framover. (hun er jo faktisk litt baby fremdeles!) Vær litt med på dette, spør henne om hun har lyst til å være litt baby, la henne sitte på fanget, vugg henne og syng for henne som hun var en baby m.m. Jeg tror hun vil nyte dette, og etterhvert vil hun slippe taket og gi rom for den nye babyen. Jeg synes du allikevel skal la henne delta i stell av babyen, det er stas og viktig for båndet mellom disse to.

    Du skriver også at den nye babyen er veldig urolig og krever mye av deg, men du skriver ikke hvordan. Jeg vil bare råde deg til å ikke gi for mye etter, du kommer til å slite deg ut. Man må ikke alltid stille opp for en baby selv om den klager. Prøv å lære den opp tidlig til å kose seg i sitt eget selskap. Foreldre skal være veivisere for sine barn, ikke kelnere.
    Håper svarene mine kan hjelpe deg på rett vei
    Lykke til.
    Kveldshilsen fra nanny-Berit
    Hilsen spesialpedagog/nanny Berit

    Comment

    Working...
    X