Kunngjøring

Collapse

Disse fagfolkene besvarer ikke nye spørsmål

Disse fagfolkene besvarer ikke lengre nye spørsmål i vårt forum, men her kan du lese tidligere spørsmål og svar.
See more
See less

Hvordan takle ekremt aktiv 2-åring?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Hvordan takle ekremt aktiv 2-åring?

    Jeg har for tiden svangerskapspermisjon med en relativt nyfødt baby og min 2-åring er hjemme med oss 2 dager i uken.Babyen krever jo ikke mye enda og sover jo mye av dagen,men min 2-åring er helt i 100 HELE dagen(bortsett fra når han sover).Han har tidligere vært veldig medgjørlig så det har ikke vært noe problem,men nå merker jeg at det er på tide å sette ned foten og være litt strengere.I utgangspunktet er han er veldig blid og god gutt og han er snill mot lillebroren sin,men det ender ofte opp med masse frustrasjon når vi har hatt en sånn hjemmedag.

    Noe av det han gjør:
    -Står på stoler eller klatrer opp på bordet.Sitter eller står i brorens vippestol.Vi sier NEI hver eneste gang,men likevel gjentas det igjen og igjen.
    -Kaster alt han har hatt i hendene på gulver og nekter å plukke opp.
    -River ned bøkene fra bokhylla en etter en bare for å rive ned.
    -Nekter ofte å sitte i stolen sin å spise og synes det er moro å grise litt med maten.Å drikke av glass eller kopp uten tut kan vi bare glemme for det blir søl og tull hver gang vi prøver.
    -Vil helst ha smokken sin hele dagen.
    -Leker ALDRI med lekene sine,ser i bøkene sine eller er på rommet sitt.
    -Roter ut alt han kommer over.
    -Han går oppå meg hele tiden,skal gjøre lat jeg gjør og alt jeg tar i skal han ha.
    -Han hylskriker og trasser for å få viljen sin.I verste fall slår eller biter hen.(Det er "heldigvis" bare meg han har gjort det på)
    -Han sutrer veldig mye bare for å sutre.
    -Han dytter av og til barna hos dagmammaen.
    -Han konsentrerer seg ikke om noe og hører ofte på nei eller reagerer når vi sier navnet hans for å få kontakt.

    Jeg føler at han begynner å bli sjefen her fordi han er så utrolig sta og egenrådig at vi vet ikke hva vi skal gjøre.Hva gjør man egentlig når han nekter å klippe negler,nekter å pusse tenner,nekter å sitte i stolen å spise?Vi har prøvd det meste:Si nei,kjefte,lirke og lokke,godprate,bli sint,si nei,overse det,ta fra han maten hvis han bare tuller og at han må være på rommet til han er blid og snill igjen hvis han er slem.Han bryr seg ikke og ingenting biter på han.

    Det her er forhåpentligvis vanlig oppførsel for en 2-åring,men jeg trenger så sårt noen råd for å gjøre hverdagen litt enklere.Det blir så lite koselig å ha han hjemme og det gjør meg veldig trist.Før så koste vi oss ordentlig når vi var hjemme og jeg er jo så glad i gutten min.Ender opp med å gå å rydde etter han og småkjefte.Prøver å aktivisere han og leke sammen eller oppmuntre han til å leke alene,men uten hell.Jeg får dårlig samvittighet ovenfor babyen fordi jeg må bruke så mye oppmerksomhet og energi på storebror også får jeg dårlig samvittighet ovenfor storebror fordi jeg ikke får vært så mye ute med han som jeg var før og fordi det blir så mye nei og "krangling".

    Hjelp!


  • #2
    Sv: Hvordan takle ekremt aktiv 2-åring?

    Oj oj, dette er slitsomt for dere alle, og man blir bekymret, sliten og lei når det blir sånn.

    Jeg lurer på om han ønsker noen svar han ikke klarer å sette ord på. Det har skjedd voldsomme forandringer i livet hans, og han vet nok ikke hvordan han skal takle det. Det virker som om han ønsker bekreftelse på at han er like verdifull for deg som han var før, og jeg tror han trenger mye av det en periode. Jeg ville vist ham at han betyr like mye selv om det er ny baby, samtidig som han må skjønne at ting endre seg i livet. Han skal lære seg å forholde seg til forandringer, og dette er en gyllen anledning til det. La ham vite at dere ser ham, setter pris på ham og er glad i ham. La ham vite at dere skjønner at han synes dette er litt rart og kanskje litt dumt, men at babyen har kommet for å bli, og nå er det opp til dere alle å ønske den velkommen. Jeg ville latt ham delta i dagilge gjøremål, føle at han er en ressurs, at han trengs. La ham være med å skifte bleie, la ham bidra med det han får til, gjør ham bevisst på at han faktisk trengs, la ham føle seg betydningsfull i familien.

    Han har fått en annen rolle enn før og det kan være vanskelig å takle. La ham få tid til å venne seg til dette samtidig som dere fyller på med gode og verdifulle opplevelser.
    Lykke til
    Hilsen spesialpedagog/nanny Berit

    Comment

    Working...
    X