Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Unødvendige bekymringer eller grunn til å bekymre seg?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Unødvendige bekymringer eller grunn til å bekymre seg?

    Hei,
    Jeg er 20 år og gravid i uke 35+6, og dette er mitt første barn. Jeg har bekymret meg en del i dette svangerskapet, og forholdet mellom meg og min samboer har ikke alltid vært det beste. Vi har hatt endel høylytt krangling og jeg har hatt endel søvnløse netter.
    Men jeg har noen spørsmål ang. denne graviditeten, ting jeg har bekymret meg for.

    1. Hvilke konsekvenser har det for babyen at jeg har vært endel psykisk sliten, hatt gråteperioder, søvnløse netter, og høylytte krangler?

    2. Jeg har lagt merke til at jordmor og legen min måler temmelig forskjellig på symfase fundus målene, jordmor bruker lang tid og skriver alltid kryss en cm under "normal-streken", men legen min er temmelig rask og kurven er alltid en cm over streken. Hva er rett? Jeg mener at det er ganske viktig om babyen er for stor eller for liten.

    3. I uke 32 var jeg hos legen min og målte blodprosenten, den er 13,7 og han skrøt av at den var så høy, jordmoren min derimot ble bekymret for dette og sa at den IKKE måtte kommer over 14. Hvorfor ikke?

    4. Jordmoren min sa at hun trodde babyen vår kom til å veie en hel del mer enn 3500 gram, når jeg spurte om hvorfor sa hun fordi hun trodde jeg var typen til å få et stort barn. Dette bekymrer meg endel, fordi barnefaren er ganske liten idag, han er av samisk slekt og var 49 cm og 3200 gram da han ble født, jeg selv var 52cm og veide 3700 gram (jeg ble født 24 dager over tiden). I tillegg til det har jordmoren alltid målt SF målene til en cm mindre enn gjennomsnittet. Jeg har lagt på meg 10 kilo, og vi har vært flinke til å gå turer i svangerskapet.
    Hva tror du? er ikke det med store barn ganske genetisk betinget?

    5. Mens termin min er 22 juni, mens ul termin er 01 juli, når tror du babyen kommer? Hva er riktig?

    6. Så til det siste og viktigste spørsmålet.
    Da moren til barnefaren gikk gravid snudde han seg med hodet ned veldig sent i svangerskapet, samme gjorde jeg. Jeg har vært redd for setefødsel hele tiden, og var redd barnet ikke hadde snudd seg fordi noe som kjentes ut som hodet til barnet fortsatt var "opp". I uke 32 dro jeg til legen min og han kjente på magen min og sa til min store overraskelse at barnet hadde snudd seg. Hodet lå ned og rompa var det jeg hadde kjent som hodet. Jeg ble over lykkelig, og ringte min kjære og svigerforeldrene mine og fortalte den gode nyheten. Alle ble glade og vi bestemte oss for å feire dette med en middag.
    I uke 35+1 dro jeg stolt til jordmor, og tenkte jeg skulle vente med å fortelle at den hadde snudd seg. Hun kjente selv, og rynket pannen, kjente mer og rynket pannen. Så sa hun at hun trodde den lå i seteleie!
    Hun sa at det legen min hadde kalt rumpe var hodet og motsatt. Hun var ikke helt sikker men trodde det, og begynnte å snakke om keisersnitt og setefødsel. Jeg ble helt uvel og kvalm, og lei meg.
    Hva stemte? legen eller jordmor?
    Hun ga meg lite info om hva jeg kunne gjøre for å få den til å snu seg, om jeg må til ny ultralyd for å være helt sikker på leie, eller annen info.
    Barnet har vært ganske aktivt og jeg har merket at det har turnet en hel del rundt under hele svangerskapet. Men er det farlig? er det fortsatt sjanse for at den kan snu seg? Når er det for sent? Jeg vil IKKE ta keisersnitt!


    Håper du kan svare meg på disse spørsmålene, det var ganske mye info å fordøye her, men jeg er så sliten av bekymringer...


    Vennlig hilsen

    Angelica

  • #2
    Hei!
    1 Det at du har grått, kranglet etc har ingen betydning for barnets tilvekst.
    2 Du skal mer stole på at jordmorens målinger er det riktige
    3 Høy blodprocent kan være et symptom på at det er økt risiko for svangerskapsforgiftning men da må du i tillegg også ha høyt blodtrykk og eggehvite i urinen (noen får da også økede ødemer,hevelser speciellt i ansiktet).
    4 Det virker ikke som du skulle få et speciellt stort barn utfra din info så jeg skjønner ikke hva din jordmor mener med "at du er typen til å få et stort barn". Det må du spørre henne om. Det å få store barn kan være genetiskt betinget men hvis du har spist sunt o ikke lagt på deg mer enn 12-15 kilo og følger kurven kan jeg ikke se at du skulle få et stort barn.
    5 Man stoler mer på ultralydterminen men vet du når du blev gravid så er det mer til å stole på.
    6 Barnet leie må sjekkes med ultralyd hvis man er usikker. Barnet kan fortsatt snu seg og hvis ikke kan man prøve med yttre snuing på sykehuset. Noen går til homeopat å tar et middel kallt pulsatilla får å prøve å få babyn å snu seg av seg selv.

    Jeg synes du også skal snakke med din jordmor om disse tingene. Hun kan sikkert hjelpe deg. Lykke til!

    Comment

    Working...
    X