Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Våre fødselshistorier <3

Collapse
X
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Våre fødselshistorier <3

    Jeg bare elsker å lese fødselshistorier! Synes det er faktisk å høre hvor forskjellige fødsler er og for en utrolig jobb mammaene gjør! Håper flere av dere vil dele etterhvert!


  • #2
    Jeg starter med fødselshistorien fra da lillesøster Thyra kom til verden. Dette er en laaang versjon, giddet ikke korte ned Les de som orker

    Våknet onsdag 26.04 av mensmurringer, blod og vonde kynnere. Føden ville ha meg inn kjapt pga rask fødsel sist så leverte i barnehagen og dro rett til sykehuset. Hadde 4cm åpning rier ca hvert 3. minutt, men de ville aldri ta seg opp i styrke. Vi dro derfor hjem på ettermiddagen. Til kvelden tok jeg paracet og sovnet. Neste morgen var alle tegn på fødsel forduftet.
    Torsdag formiddag ble tung da jeg var skuffet over at det ikke ble fødsel, jeg var litt forvirret da det ikke ble lagt noen planer da jeg dro fra sykehuset annet enn at jeg plutselig ble oppringt av en jordmor som ba meg dra til legen for å sjekke blodtrykk og proteiner pga de verdiene ikke var helt som de skulle. Snakket med "min" jordmor i telefonen og gråt og følte meg litt håpløs og snakket litt om at jeg var litt redd for hvordan det ville utarte seg siden jeg gikk fra 4 til 10cm på 1time og 15min sist. Fikk masse støtte og følte meg tryggere etterpå
    Satte meg ned for å se Call the midwife og ikke langt ute i episoden kom det en rie. What? Tenkte jeg. Det kom så ut ifra det blå, men det var liksom ingen tvil om hva det var. Noen minutter senere kom det en til. Ringte da mannen som var på jobb og ba han om å komme hjem. Spiste en brødskive da jeg nesten ikke hadde spist hele dagen pga jeg ikke hadde matlyst. Ringte sykehuset og sa vi kom inn på en sjekk. Riene økte gradvis i styrke og kom ca hvert 5.min da vi kom til sykehuset litt over 3. Der var det mye å gjøre så vi satt og ventet i over en time på gangen hvor jeg pustet og peset i smerte som underholdning for alle som gikk forbi. Til slutt måtte mannen gå og forlange at vi ble tatt inn pga det begynte å bli ganske heftig! Da kom det kjapt en jordmor. Hun så på meg i typ 2 sekunder og sa vi skal rett på fødestua ser jeg Undersøkelsen viste 3cm (så hun var uenig med de fra dagen før som mente det var 4-5..) men var kjempetøyelig. Dette var vel i 5-tida. Derfra begynte riene å bli ordentlig vonde. Danset rundt i pausene pga jeg fikk sånn krampe i lysken og stod på alle 4 og vagget under riene. Det ble tappet vann i badekaret og hjertelyden ble sjekket og jeg hadde 4cm da jeg hoppet i vannet. I vannet gikk jeg raskt over til rautende ku stadiet av smertene. Ca halv 6 begynte det å bli ordentlig jævlig og jeg begynte så smått å kjenne trykketrang. Men bare 6cm. Jeg kjente dette tok litt motet fra meg. Etter å ha klynket og klaget, banket i badekarskanten og bitt litt i håndduken (utrolig hva man gjør når man har vondt!) ei stund til kjente jeg at kroppen bare ville trykke. Men det var bare 7cm. What!! Det går ikke an! Sa jeg. Konsentrerte meg som en gal for ikke å presse på de neste 2 riene og jordmor sa ikke press ikke press, men på 3. rie klarte jeg ikke mer og bare måtte presse litt. Svosj så var the ring of fire der og hodet halvveis ute! Nå kommer hun ropte jeg der jeg stod på alle 4 og klarte akkurat å slippe opp presset så hodet glapp tilbake igjen. Jeg ble vippet over på ryggen av jordmor og vipps kom jordmor nr 2 og barnepleier og da var det bare å presse ut ungen. Fantastisk å kunne plukke opp den lille kroppen fra vannet og legge henne på brystet. Hun kikket litt på meg før hun ble borte (akkurat som storesøsteren) så måtte tas avgårde for å stimuleres litt, men kom seg kjappere enn storesøsteren så alt var i skjønneste orden. Underlivet mitt var og i skjønneste orden så slapp unna sying 2860 gram og 47 cm var lillesøster. Det tok vel 1,5 time fra 4cm til hun var ute. Hadde virkelig glemt hvor vondt det er når det står på, men det at trykketrangen kom såpass tidlig gjorde det nok litt verre. Ettersom lillesøster var en "gigababy" med 150 gram mer enn storesøster fikk vi dra på barselhotellet istedenfor avdelingen og slapp alt styret med blodsukkermålinger.

    Comment


    • #3
      Høres ut som det ble en fin fødsel! Fint å lese om hyggelige fødselopplevelser for å bygge opp motivasjonen mens man venter!

      Comment


      • #4
        Så fin historie taentrall
        00,03,1214

        Comment


        • #5
          Ja, jeg tror ikke jeg skal klage på hvordan kroppen min føder Går fra 0 til 100 and beyond på smertenivå på alt for kort tid når det går fort, men så er man til gjengjeld fort ferdig! Fint å høre den kan fungere som motivasjon

          Comment

          Working...
          X