Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Mitt første innlegg her, og rett på vanskeligheter i forholdet

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Mitt første innlegg her, og rett på vanskeligheter i forholdet

    Hei!
    dette er mitt første innlegg her inne, så jeg kan presentere meg litt
    Jeg er gift og har vært det i 4 år. Jeg har 3 barn, eldste har en annen far, og mannen min er far til de to andre.
    Mannen min har alltid vært verdens beste og så snill og god med meg (og ungene)
    Men jula i år og tiden før jul har vært vanskelig! Faren til eldste lager helvete på jord for 7.året på rad... Mannen min og jeg hadde en skikkelig krangel lillejulaften, og mannen min var rasende.. han er fryktelig sliten av jobben for tiden, men det ble noe kjefting på eldste, som jeg syns ble veldig i iverkant av det som var nødvendig der og da. Da sa heg imot han og tok eldste i forsvar, og dermed var krangelen i gang!
    Under denne krangelen sa mannen min såpass mye, ting jeg aldri hadde trodd skulle komme fra han! Det sendte meg rett tilbake til minnene om den psykotiske eksen (faren til eldste). Og da går jeg i forsvar med en gang, slikt finner jeg meg ikke i en gang til.. (og ja, jeg kan bli skikkelig sint selv også, så jeg satt på film til eldste og så gikk vi ut i garasjen.)
    Men ting mannen min sa, såret meg så grundig og jeg er egentlig helt knust og for første gang siden jeg traff han, angrer jeg på forholdet! Jeg er så skuffet og lei meg, han var den siste jeg trodde kunne si slike ting - og atpå til komme med trusler mot meg!

    Jeg har prøvd å ta opp igjen ang denne krangelen og både innholdet i krangelen og i truslene, og hvor mye det plager meg, men da blir han skikkelig sur og lurer på hvorfor jeg ikke bare lar det ligge, istedenfor å lage styr! Så kommer ikke noe vei med den biten.

    Han ødela julen i år for meg. På dagtid spiller jeg skuespill og konsentrerer meg om ungene. På kveldstid finner jeg på ting å gjøre alene, så jeg slipper å være så mye ilag med mannen, og når alle sover, kommer tårene for fullt!

    Man kan si at ord gjør vondt, og det som ble sagt ble sagt. Men nå føler jeg at jeg begynner å bygge opp en mur, jeg stoler ikke på han lengre etter han viste den siden av seg. Vanlugvis når vi er uenige og kan småkrangle, så går det seg alltid fort til igjen. Men ikke denne gangen, jeg vil ikke slippe han nær meg! Ordene hans surrer om og om igjen i hodet mitt, de kommer jeg aldri til å glemme!

    hvordan i alle dager skal jeg få han til å forstå hvor hardt han såret meg, når han ikke er interessert i å prate om det???

    Ble langt førsteinnlegg, men var godt å skrive det ned et sted! Håper dere andre har en bedre juletid
    og har du lest helt hit, tar jeg gjerne imot råd om hva jeg bør gjøre!



  • #2
    Hei!

    Først: Velkommen så mye til mammanett!

    Så til problemstillingen din. Det er ikke lett å komme med tips og råd i andres forhold, men det høres ut som dere har fått en ganske kraftig knekk, og typisk menn er å legge det bak seg, mens typisk for kvinner er å analysere og gnage på følelsene lenge. Det er helt normalt, og de fleste par kan kjenne seg igjen i dette.

    Eneste råd jeg kan komme med er å prate sammen, få ham til å forstå at han har krysset en grense som ikke er ok for deg. Mye kan sies i hetens øyeblikk, men ikke alt skal godtas. Familiekontor er en god plass for å hjelpe dere med å snakke sammen. Om han har vært en god far og mann så langt i forholdet er jo oddsen for at dette skal fortsette stor. Kommunikasjon er viktig, og om dere isolerer dere fra hverandre skaper dette en splid som kanskje ikke kan rettes opp igjen. Du kan jo spørre ham om han mente de tingene han sa i sinne, og om hvorfor disse tingene har kommet frem først nå. Jo lengre du venter, jo vanskeligere blir det.

    Ønsker deg masse lykke til! Håper dere løser dette sammen.


    Comment

    Working...
    X