Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

HJELP! Svigermor!

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • HJELP! Svigermor!

    Jepp jeg har problemer med svigermor. Trenger virkelig tips/råd til hva jeg skal gjøre!

    Jeg ble mor for første gang for 4 mnd siden for min sønn.
    Jeg har fått beskjed av min mann at jeg ikke kan si hva jeg mener til hans mor da hun er hårsår og sårbar som betyr at hun begynner å grine for hver minste ting hun misforstår eller hun ikke liker. I min familie har jeg lært å si i fra hvis jeg syntes noe er urettferdig. Så da vi fikk barn kom altså problemet.

    Det startet med at svigermor skulle passe på vårt barn i noen timer. Da jeg kommer inn døra med min sønn i hendene kommer svigermor bort til meg og sier til meg og min sønn: kom til mamma! Svigermor ser på meg etterpå og unnskylder seg med at det var bare en gammel vane for henne å si det. Jeg klarer å holde kjeft og sier ikke noe. Dette har skjedd 3 ganger.
    Jeg har også problem med at når jeg er i samme rom med svigermor og jeg bærer sønnen min, så kommer svigermor og river sønnen min ut av hendene mine uten å spørre om hun kan holde han. Dette er ikke bare slitsomt for meg, men også barnet mitt når han blir rivet ut av hendene mine hvert 5 min. Han begynner selvfølgelig å gråte. Jeg sa nei den ene gangen i dåpen hans i kirka, men hun kom å prøvde å rive sønnen min ut av hendene mine så jeg måtte snu meg å gå. Jeg sa i fra til mannen min om han kunne si i fra til henne at jeg ikke likte at hun bare kom bort til meg og bare rive han ut av hendene mine uten å spørre om hun kunne holde han. Mannen min sa i fra til henne og hun beklaget seg og hun sa at hun skulle skjerpe seg.

    Dagen etter dåpen får jeg melding av svigermor der hun takker for en flott dåp. Og hun sier at hennes datter på 14 år ble lei seg siden hun ikke kunne gi penger til mitt barn som min søster på 30 år hadde gjort. Jeg svarte svigermor at det er forskjell på en som er 14 år og går på skole og en som er 30 år og driver sin egen bedrift. Jeg åpnet meg også og sa at familien min er så liten etter død og sykdom. Barnet mitt er det eneste barnet i den lille familien min, så det er fort gjort at man får mer når det kun er et barn enn at det hadde vært flere. Jeg avslutt meldingen med å skrive at jeg håpet det var mer forklarende til datteren hennes om hvorfor min søster hadde muligheten til å gi penger.

    Det gikk et døgn før jeg fikk svar fra svigermor der det stod at jeg kunne forklare datteren hennes selv at jeg ikke så på hun som like viktig familie medlem for min sønn da hun kommer fra en større familie og at jeg kom til å knuse datteren hennes.
    Jeg kjente begeret mitt rant over. Jeg skalv av sinne og svarte henne at jeg syntes dette var veldig dårlig gjort! At jeg ikke har sakt at jeg ikke ser datteren hennes som like viktig. Og at jeg prøvde å forklare hvorfor min søster har muligheten til å gi penger.

    Jeg fikk svar etterpå at hun hadde misfortått og hun ville gjerne snakke med meg på telefon. Jeg svarte nei og at jeg ikke ville diskutere dette mer med henne, da jeg først hadde åpnet meg til henne om min familie og at hun bare såret meg. Jeg veit også at hun bruker grining mot meg på telefon, så jeg skal syntes synd på henne, og for at jeg skal si at alt er greit igjen.
    Nå får jeg meldinger en gang i blandt om at hun er sååå glad i meg osv. for å prøve at jeg skal glemme det som hun skrev. Jeg har ikke svart henne på meldinger, eller jeg orker ikke å svare henne på melding, på telefon og nå har jeg ikke lyst til å møte henne lenger. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre for at jeg skal klare å takle svigermor!? Hun er ustabil når det gjelder følelser og hun har sosial angst. Jeg har prøvd før og sagt i fra til mannen min at hun trenger profisjonell hjelp til angsten sin da hun bare stenger seg inne og nesten ikke klarer å reise på bursdager og dåp. (første gangen jeg har sett henne i et sosial sammensetningen var dåpen ellers bruker hun masse unnskyldninger for å slippe å møte opp på bursdager osv.) Min mann blir sint på meg hver gang jeg sier at hun trenger hjelp og han vil ikke snakke med meg om det heller. Jeg er så sliten av å ta hensyn til henne og psyken hennes. Hun beskylder meg for noe i det ene sekunde og sier hun elsker meg andre sekunde. Det er helt umulig å snakke til henne da hun enten ikke lar meg komme til ordet eller så bare gråter henne. Hva skal jeg gjøre?
Working...
X