Kunngjøring

Collapse
No announcement yet.

Gå fra samboer... eller?

Collapse
X
 
  • Filter
  • Tid
  • Show
Clear All
new posts

  • Gå fra samboer... eller?

    Hei. Jeg kjenner jeg står fast i forholdet og livssituasjonen min og vil bare prate med noen utenforstående om situasjonen. Er en dame på 27 år som bor sammen med samboer, datter på 6 mnd og bonussønn på 4 år. Jeg frykter jeg har bare kastet meg inn i dette forholdet litt for fort og for godttroende og positiv. Vi flyttet et godt stykke unna der vi bodde for å kunne bo nære min samboers sønn og etter det har det bare vært problemer. Vi har problemer med å etablere oss, min samboer har ikke fast jobb og er ganske lat, hm fjør ikke så mye for å få en. Bonussønn er vant til fri barneoppdragelse og farmor og farfar er som foreldre for han og har en god fot innafor i våres liv ifht til alt som skjer sønnen hele tiden. Jeg flyttet langt unna alle jeg er glad i for ham sin skyld, men lurer på om det er verdt det. Min samboer er snill, jeg elsker han, men klarer ikke å leve i situasjonen og forholdet vårt slik det er nå. Det har gått så langt at jeg ikke kjenner med tiltrengt avhan lengre. Min samboer gjør null for å skaffe seg jobb, vi er oppå hverandre hele dagene, gjør lite eller ingenting hjemme, tar ikke så mye ansvar for barna sine OG når jeg først prøver å prate med han og kommuniserer på en hyggelig måte sitter han med nesa i mobilen eller et spill og får ikke med seg halvparten av det jeg sier. Han er ikke interesert i å ha et sosialt nettverk, så alt ligger liksom på meg, at jeg må være den som sørger for at vi en form for sosialt omgjenge med andre. Vi bor her, har ikke et ordentlig sted å bo, får ikke jobb, bra sted å bo for hans bonussønn som vi ser bare noe dager i uken for de at han er mesteparten av tiden hos sine besteforeldre. Hva er best å gjøre liksom?
Working...
X